Eyvind Skeie

Avreisetid

I morgen, onsdag klokken 1000, legger jeg i vei til Skien hvor jeg skal møte den første gruppen på min reise, og snakke til dem om gudstjenestens dramaturgi.

Nå har jeg lagt alle programmer og manusark inn i en blå perm, og holder på med å gjøre i stand alt det andre som behøves på en turne som denne: salmebøker, tekster, cd-plater, kasse for salg og masse annet. I tillegg til klær og andre fornødenheter på det mer kroppslige plan. Samt joggeklær!

Jeg har kommunisert med alle jeg skal besøke i løpet av de siste dagene, og det meste synes å være på plass. Om det er noe som ikke er på plass, må det improviseres. Heldigvis har jeg visst talent for dette. Og til alt hell er jeg faktisk selv i stand til å fremføre mine egne sanger, slik at jeg kan klare mer bra på egen hånd.

Men det er likevel veldig fint å møte alle de korene og organistene som nå har forberedt seg, og som jeg skal å samarbeide med.

Jeg hører til dem som mener at organistene er noen av kirkens aller viktigste ressurser, de står langt fremme i kirkens kulturfront - og får ikke alltid den takk de fortjener.

Det var kveldens siste melding herfra.

NU skal det pakkes ferdig, og i morgen er det full fres (dog innenfor fartsgrensene).

Hyggelig link!

Sankt Hallvard

Turne til Vestlandet - i livsfølelsens tegn

Deler av denne dagen har gått med til planlegge en turne på Vestlandet.
Det er mange detaljer som skal på plass, og mange personer som det skal kommuniseres med.
Onsdag morgen setter jeg meg i bilen, og så er det hele gang.

Jeg liker godt å komme rundt og hilse på folk i de lokale menigheter.
Det er viktig for meg som forfatter av tekster for det meste til kirkelig bruk, og jeg får også mye inspirasjon fra det.
Det gjør meg heller ikke noe å sitte i bilen i mange timer, som jeg nå skal gjøre. Biltid alene er tid for gode og nye tanker.

HER ER TURNEPROGRAMMET:

10 mars, formiddag:
Foredrag om gudstjenestens dramaturgi for prester og organister i Agder bispedømme (Skien).

10 mars, kveld:
Salmekveld i Grimstad kirke sammen med Svein Ellingsen.

11. mars, kveld:
Salmekveld i Stavanger Domkirke, “Salme og livsfølelse”

12. mars, dag:
Delta på internt arbeidsseminar sammen med noen fra Statens Senter for Atferdsforskning, i et felles prosjekt (barndom, ikke salmer!)

13 mars, kveld:
Salmekveld i Bryne kirke

14. mars, formiddag:
Gudstjeneste i Karmøydomen, Avaldsnes kirke

14. mars, kveld:
Salmekveld Torvastad kirke, Salme og livsfølelse”

15. mars, kveld:
Salmekveld Vedvågen, “Salme og livsfølelse”

16. mars, formiddag:
Stabssamling Karmøy, tema: “Livsfølelse og livsuniverser i trosopplæringen”

16. mars, kveld:
Salmkveld Nysæter kirke, Stord, tema: “Salme og livsfølelse”

17. mars, formiddag:
Stabssamling Stord, tema: “Livsfølelse og livsuniverser i trosopplæringen”

17. mars, kveld: Kopervik
Temakveld med tema fra mitt foredrag på Kirkemøtet i 2008: “Jeg tror på Jesus Kristus, refleksjon og utfordring”

18. mars: kveld
Salmekveld Fitjar, tema: “Et liv med salmer, glimt fra min livsfortelling”
Eller var tema “Fra Portveien til Paradis og tilbake”. Det blir det samme, jeg fyrer løs og håper at folket ikke faller i søvn!

Fredag 19. mars kjører jeg så tilbake til Nordstrand, før en dags hvil før neste etappe.
Hvor den går, skal jeg fortelle når så langt kommer.

Jeg har valgt å ha “livsfølelse” som et grunnleggende tema på denne salmereisen.

Om det gis meg krefter og inspirasjon til å skrive flere salmetekster, skal “livsfølelse” være et viktig stikkord for det jeg prøver å skape.

Inntekter av salmer i salmebok

I artikkelen i Vårt Land på lørdag kunne det virke som om forfattere og komponister kan tjene uhorvelige mengder penger på å ha en tekst eller melodi i salmeboken. Jeg skal gjerne forklare hvordan dette regnestykket er:

Normalt er det slik i Norge at tekst og musikk representerer en rettighet hver. Denne rettigheten honoreres med et beløp som er fastsatt ut fra Folketrygdens grunnbeløp G, og er i dag 75 kroner for en salme trykket i ett tusen eksemplarer.

Dette betyr at en tekstforfatter har 7500 kroner i honorar for en tekst i 100 000 salmebøker, eller 15 000 for en tekst i 200 000 salmebøker.

Men så kommer det inn et annet forhold:

Hvis denne teksten eller melodien også er utgitt på et musikkforlag, vil musikkforlaget normalt ha fått en råderett over åndsverket gjennom musikkforlagsavtalen. En musikkforlagsavtale er noe helt annet enn en normalkontrakt ved bokutgivelse. Det må man forstå for å skjønne dette.

Ved en bokforlagsavtale lisensierer forfatteren retten til å kopiere i boken i eksemplarer til bokforlaget. Ved en musikkforlagsavtale eier forlaget rettigheten sammen med forfatter eller komponist i hele verkets opphavsrettslige levetid (til 70 år etter opphavsmannens død). Slike life of copyright avtaler er spesielle for musikkforlagsbransjen. Fra tid til annen blir det rettslige tvister mellom opphavsmenn som vil si opp slike avtaler og musikkforlagene, og juridisk står musikkforlagene meget sterkt i disse tvistene.

For å råde over denne rettigheten og arbeide for at den blir spredt, for eksempel til en salmebok, vil forlaget ha 50 % av det beløpet rettigheten bringer inn. Det betyr at de 15000 kronene for 200 000 salmebøker blir innbetalt til musikkforlaget som har kontrakten, hvoretter dette forlaget beholder 50% og sender 50 % videre til opphavsmannen. Slik noen musikkforlag praktiserer dette, kan det ta flere år før disse pengene endelig kommer til forfatter eller komponist.

Det beløpet tekstforfatteren sitter igjen med for 200 000 salmebøker er da 7500 kroner, som er et ganske beskjedent beløp.

Men hvorfor blir det da debatt om dette?

Det er fordi dette først blir interessant som inntekt når man besitter en stor mengde slike rettigheter. Det er det meget få enkeltpersoner som gjør, men flere forlag. Sitter et forlag på 200 rettigheter i salmeboken, vil disse rettighetene skape inntekter på 3 millioner til rettighetshaverne på et opplag av 200 000 salmebøker. Forlaget vil da beholde 1,5 millioner av disse pengene, og sende 1,5 millioner videre til opphavsmennene.

Hvis et forlag som utgir en sangbok eller salmebok selv sitter på en stor del av rettighetene i dette verket, vil forlaget altså dermed spare seg selv for betydelige utgifter. Hver eneste kontrakt forlaget mottar i undertegnet tilstand, representerer en lettelse i økonomien på 7500 kroner, etter denne utregningen. Hvis det koster 35 kroner å trykke og binde en enkelt salmebok, utgjør dette produksjonskostnadene for 214 salmebøker, for å si det på en enkel måte.

Sitter forlaget på 200 rettigheter, representerer dette trykningsutgiftene til nesten 43 000 salmebøker til 35 kroner. Dette er kanskje vel fantasifullt, men likevel ikke så langt fra realitetene.

Derfor er det uhyre interessant for en slik utgiver å sitte på så mange rettigheter som mulig, mens det kanskje betyr mindre for en tekstforfatter eller komponist å tjene 7500 eller 15000 kroner. For de skapende kunstnerne er kanskje det viktigste å være representert i salmeboken.

Og så får det bli opp til leserne av denne blogg å ta stilling hvor børsen og katedralen befinner seg i denne sammenhengen.

Men jeg mener faktisk at teksten og/eller melodien er verd sine 15000 kroner i 200 000 bøker.

Grunnen til at jeg er engasjert i dette, har ikke så mye å gjøre med penger som at jeg mener at dette skal være rettferdig og transparent.

Salmebok og rettigheter

Det blir ikke helt ro omkring dette med den nye norske salmeboken, i det minste ikke før den foreligger.

I dagens Vårt Land forsøker journalisten å finne ut litt om hvordan man i Kirkens Hus ser på denne saken, ikke minst i forhold til dette med anbud, pris og en mulig konflikt mellom Kirkerådet og den forlagsenheten som har fått oppdraget med å utgi de to nye salmebøkene, som nå er blitt redusert til en bok.

Avisen trekker frem dette med prisen på den nye salmeboken. For min del synes jeg ikke at dette med pris på salmeboken er så viktig. En salmebok som er i bruk blir slitt, og på et eller punkt må enhver menighet skaffe seg nye salmebøker, enten de er gamle eller nye.

Som opphavsmann til salmer er det faktisk noe annet jeg reagerer på i det Vårt Land bringer til torgs vedrørende salmebok og økonomi. Det er den delen av kontrakten mellom forlaget og Kirkerådet som handler om sier følgende: “Dersom Forlaget får vesentlige endringer i sine rettighetskostnader, for eksempel ved at rettighetshavere ved en ny utgave av salmeboken ikkelenger aksepterer honorering etter den ikke-kommersielle satsen, har Forlaget rett til å endre prisene basert på dokumenterte merkostnader.”

Her virker det som om Kirkerådet og Forlaget har forhandlet seg frem til enighet om at det er opphavsmennene som skal “subsidiere” den lave prisen på salmeboken.

Jeg liker veldig dårlig at Kirkerådet og Forlaget gjør en slik “avtale” uten at den tredje parten, nemlig opphavsmennene eller deres organisasjon (NOPA) er representert ved forhandlingsbordet. Det er ikke slik det skal være.