Skapende spenning
Som ung skrivespire laget jeg et intervju for en avis med forfatteren Alfred Hauge. Hans bok “Mysterium”, og de andre bøkene fra Ustein Kloster-syklusen, hadde hjulpet meg mye med å orientere meg i mitt eget personlige landskap. Intervjuet ble neppe særlig godt, til det var jeg nok litt for fylt av beundring for denne store forfatteren, med alle hans dybder og hans vide utsyn. Men jeg har senere allltid båret med meg det han sa om den skapende spenning. Blant annet formulerte han seg omtrent slik: “Et sunt menneske er et menneske som klarer å leve både i sin hverdag og i sin kunst med sterke indre spenninger.” Livskvaliteten og livsevnen bestod ikke i et fravær av spenning, men i menneskets evne til å utligne denne spenningen i et levd liv, enten det var profesjonelt, kunstnerisk eller mellommenneskelig. Den indre spenning er ikke en sykdom, men en av våre forutsetninger for en skapende gjerning og et liv i bevegelse. Spenning er ikke ond, men god. Noen ganger kan det bli for mye av det gode, og av og til kan spenningsnivået føre inn i patologiske tilstander. Slikt er heldigvis sjelden for de fleste av oss. Indre spenning er en del av vår livskompetanse. Jeg sier ja til indre spenning og er takknemmelig for at jeg foreløpig har vært i stand til å utligne spenningen i forskjellige former for levd liv over et bredt spekter, fra jogging og svetting til sang og salmer.