Penger fra Tono
For oss som skriver tekster og musikk, finnes det noe som heter Tono. Tono krever inn vederlag for bruk av tekster og musikk, på vegne av opphavspersonene. Vi har kontrakter med Tono og er medlemmer i Tono. Før jul får vi avregning fra Tono. Disse midler gikk for mitt vedkommende i yngre år med til å feire jul og til å betale forfalt skatt eller restskatt. Puh! I modnere år har jeg litt mer orden på dette. Men som freelancer er jeg glad for Tonoavregningen. Den er en del av mitt livsgrunnlag, rett og slett. Jeg synes at det er rettferdig at bruk av åndsverk blir erstattet med et vederlag. De fleste av mine sanger (og ikke minst salmer) er skrevet uten noen form for oppdrag eller honorar. Tonoavregningen avspeiler bruken og kompenserer for denne. Takk til alle dere som rapporterer og betaler til Tono ved konserter og annen fremføring! Likevel blir ikke all bruk registrert. Det gjelder ikke minst kirkelig bruk. Noen av mine mest populære sanger rundt julehøytiden er kun registrert fremført omkring 20 ganger. Hvert år synges det titusenvis av salmer i kirkene, uten at disse registreres. Vederlag for denne bruken belastes IKKE menighetenes budsjett, det er statlige midler, supplert med bidrag fra Tono selv. Tenk om mer av det som synges ble registrert av organistene eller menighetsforvalterne! Da ville vi ha synliggjort en stor bruk av sang og musikk. Vi ville ha kunnet arbeide for å øke vederlagsbeløpet. Og det ville ha vært litt lettere å vie seg til denne viktige del av kirkens liv, både for oss erfarne bidragsytere – og for de unge.