Modalismens fare
Modalisme er et faguttrykk fra teologien. Det henger sammen med ordet “modus”, og brukes om Guds eller den kristne guddommens ulike fremtredelsesformer. En modalist vil legge vekt på at Gud er én, og så trer frem på tre ulike måter, i Faderen, Sønnen og Ånden. Den klassiske måten å forstå dette på er at Gud er én, fremtrer i tre forskjellige personer, som Fader, Sønn og Ånd. Modalistene ble bedømt som kjettere. De kom ikke ordentlig til rette med treenighetens mysterium, slik heller ikke unitarene gjorde (som også la vekt på Guds enhet på en slik måte at de tre personer i guddommen ble borte). Jeg tenkte på dette i dag, på lille julaften, fordi vi har sunget julesanger i Nordstrand kirke, om Jesus, som sann Gud og sant menneske. Hvem er det som blir menneske i krybben? Det er ikke Faderen, men Sønnen, som er født fra evighet av. Samtidig er det Gud som blir menneske. Jeg har også tenkt en del på dette med modalismen i forhold til det såkalt “inkluderende” språket som nå er på vei i liturgi, salmebok og bønner. Ordet “Faderen” tas mange steder ut og erstattes med “Skaperen”, “Livgiveren” eller lignende ord. Det er veldig komplisert og utfordrende å endre noe av dette språket uten å havne i en eller annen form for modalisme, og miste spenningen i det kristne gudsbegrepet. Gjennom kirkens historie har både Sønnen og Ånden stått i fare for å bli redusert i forhold til guddommen, til Gud. I vår tid, under ønsket om å finne det såkalt kjønnsnøytrale språket, er det Faderen som er i ferd med å forsvinne fra det ordforrådet. Det siste året har jeg vært på flere gudstjenester hvor “Faderen” konsekvent er blitt erstattet med andre ord i liturgien. Jeg forstår behovet for et språk som er gyldig for alle. Men det er lett å bli en ubevisst modalist hvis man ikke samtidig beholder sin teologiske tankekraft. Men nå er klokken 1441 på Lille Julaften, og jeg burde faktisk vaske gulv og pynte juletre i stedet for å sitte her og bekymre meg over modalismen! Det får være måte på! Tenk å flykte helt inn i modalismen for å slippe unna sine huslige plikter på dagen før dagen!