Et personlig problem
Jeg har et personlig problem med det jeg skriver: Jeg blir aldri helt fornøyd.
Derfor kan jeg ikke lese om igjen det som først er utgitt.
Lesningen medfører bare at hodet begynner å myldre av motforestillinger og nye forslag.
Akkurat nå, på årets nest siste dag, sitter jeg og skal rette i et lite manus som jeg har skrevet for prosjektet “Spirer til tro”.
Det har vært ute hos en konsulentgruppe som har vært positive, men har hatt visse forslag og innvendinger på noen punkter.
I dag stod jeg opp 0530 for å sette i gang med dette. Nå, klokken, 1109, har jeg vært gjennom de to første sidene av manus sikkert femten ganger, og det er ikke en eneste setning igjen av utgangspunktet.
Disse endringene har så medført en ny flyt i manuskriptet, noe som medfører at også resten må omarbeides totalt.
Slik er det ofte. Jeg klarer ikke å gjøre små omarbeidelser, men må gå mer radikalt til verks.
Er så dette et personlig problem?
Ja, faktisk. Fordi det medfører mye arbeid. Og fordi jeg også står i fare for å kaste ut ett eller flere små tankebarn med det berømte badevannet.
På den annen side blir resultatet kanskje bedre.
Det må jeg i hvert fall tro, her jeg sitter …