Eyvind Skeie

Lister!

I går, etter at gjestene hadde forlatt huset, og huset var noenlunde ryddet, satt jeg en liten time foran skjermen og holdt på med mine lister. Det var ikke arbeid på høytidsdagen, i det minste ikke helt direkte, men dog: Jeg lager slike liste hvert eneste år i romjulen. Det er lister over alt jeg skal prøve å få gjort det kommende året.
Disse listene skal helst inneholde både personlige, kunstneriske, faglige og produktive mål. Jeg har slike liste tilbake til slutten av 80-talllet. Og jeg har fått gjort ganske mye av det som står der.
Men det er ogtså mye jeg ikke har gjort, og ganske mye som rett og slett har gått i vasken, som det nokså brutalt heter.
Skulle jeg skrive en biografi, ville den måtte handle nesten mer om prosjekter som har gått galt enn slikt jeg har fått til. Ganske deprimerende, i bunn og grunn, men også morsomt.
Jeg har, for eksempel, utviklet ganske mange figurer og figuruniverser, alene og sammen med andre - om og med figurer som aldri har kommet ordentlig ut av mitt eget fantasirom. En stund lurte jeg på om jeg skulle skrive en selvbiografi i nekrologens form, som en rekke gravtaler over prosjekter som aldri fikk se dagens lys. Kanskje jeg skal sette dette på årets arbeidsliste?
“Den gylne ape”, for eksempel, hvor ble det av ham etter at han forsvat fra Dyreparken i Kristiansand? Og hva med Leonard Drømmehater von Skruk fra min første TV-serie, om de vise menn, så skremmende og latterlig gestaltet av Nils Ole Oftebro? Og hva med Doktor Dressing, luktspesialisten, alle snøfterne - og engelen Ariella? Dette er jo figurer som behøver mitt engasjement for å leve, og nå - i denne stund - er de redusert til bleke alver fra en glemt keltisk legende. Skal jeg gi dem liv igjen eller reise en gravsten over dem, i nekrologens form?
For mange år siden var jeg på en kirkegård for dårlige vitser et sted på Filippinene. Det var amerikanske Vietnam-soldater som hadde opprettet denne kirkegården, som en del av sin mentale overlevelsesstrategi. “Her hviler en fjert som aldri kom ut”, stod det på en av gravstene. De som drev John Hay Country Club fortalte soldatene hadde store seremonier når et nytt gravstede for dårlige vitser skulle opprettes. En ide for flere?

Time will show!

Til toppen