Eyvind Skeie

Slutt med barne-TV i NRK 1

Jeg ser at det er slutt med barne-TV i NRK 1 fra 4. januar i 2010.
For meg var barne-TV redaksjonen et holdepunkt og arbeidssted i omkring ti år, da jeg var manusforfatter til Portveien 2 og de første omkring 80 episodene av Sesam Stasjon, pluss en del mindre produksjoner, fra omkring 1982 og til 1992.
I denne perioden produserte jeg uhorvelige mengder papir i form av manuskripter, inneholdende handling, replikker og sanger.
Nå i juletiden tenker jeg på sangen “Tenn lys”, som har gått inn i salmeboken og som synges av nær sagt alle barn (og voksne) i Norge. Det er rart å tenke på at den ble fremført første gang i Portveien 2, i en julekalender.
Det ble ganske mye diskusjon den gangen, om hvorvidt sangen skulle være helt allmenn eller ha med julens kristne motivkrets. Resultatet ble som det ble, en sang som antyder det kristne motivet, men som er åpen i flere andre retninger.
Senest i går kveld snakket jeg med en lærer som takket for denne sangen, fordi den faktisk har vært med på å bevare kontakten med den kristne grunnfortellingen i skolens praksis før jul. “Uten denne sangen, ville skolehverdagen ha vært helt blottet for den kristne tradisjonsfortellingen i julen,” sa denne læreren.
Det er neppe helt riktig, men noe er det i det.
Når barne-TV nå flytter over til en annen kanal - samtidig som mange barneværelser får sin egen TV i vår digitale hverdag - kan det tolkes som et tegn på ganske mye, ikke minst som en fortsettelse av den tendens til fragmentering som vår postmoderne virkelighet er så full av.
Da vi var i New York og snakket med Childrens Television Workshop i forbindelse med forarbeidene til Sesam Stasjon, la våre kontakter der stor vekt på det som heter “co-viewing”, dette at barn og foreldre ser programmene sammen. Dette ble tillagt stor betydning av dem som grunnla Sesame Street, og derfor tok denne serien mål av seg til å konkurrere med underholdningsserier, sport og reklame. Ikke minst far skulle personlig ønske å se til Sesame Street sammen med barna! Baseballstjerner og andre sportsidoler var ofte uventede gjester i programmene.
Allerede da vi gjorde Portveien 2 ble vi nokså kraftig beskutt fra førskolepedagogene, og da Sesam Stasjon kom, ble skytset ytterligere forsterket. Det var ganske selsomt å lese en del av denne faglige kritikken, men likevel viktig at NRK holdt seg med fagpedagoger som kunne gi oss som laget programmene motforestillinger underveis, selv om jeg/vi noen ganger måtte rive oss i det hår vi dengang hadde i fortvilelse over pedagogenes manglende forståelse for produksjonens og mediets egenart.

Nå fortoner disse programformatene seg som ganske uskyldige og (altfor) langsomme i sin puls og visuelle presentasjon. Det er ganske tankevekkende.

Jeg følger ikke så godt med i dagens programskapende virksomhet i det store huset på Marienlyst, men det jeg ser gir meg mange tanker. En eller annen gang skal jeg lufte disse tankene, men det blir neppe i dag - på en av årets siste dager.
Jeg nøyer meg med å si at det faktisk er et meget stort ansvar å prege en hel barnegenerasjon med innhold og visuell stimulans gjennom TV-skjermen. Kanskje større før enn nå - eller kanskje ikke. Det er en av ting jeg funderer på.

God dag!

Til toppen