Eyvind Skeie

Afrejse

Klokken er 0754. Eyvind har dusjet og barbert seg. Nå skal Eyvind pakke papir, bøker, notater - og klær - ned i diverse beholdere som reisevesker, trillebag, arkivbokser, store og små poser og andre mer tilfeldig oppståtte hulrom (plastposer) og bære det ut i bilen.

Eyvind har bestemt at han vil pakke omkring 5/8 før frokost og de resterende 3/8 etter frokost, det blir til sammen det vi på Kleppe skole i fjerde klasse (var det da vi begynte med brøk?) kalte “en hel”.

Eyvinds kone, Gerd, mener - på en forsiktig måte - at Eyvind ikke er så flink til å pakke, mens Eyvind selv mener at han bare pakker i sin egen stil. Om dette står det strid til dags dato.

Eyvind har skrevet en del her på Schæffergården, han kunne ha skrevet mer, men han har ikke klart å skrive mer, fordi han må tenke også. Ting må modnes før det kan plukkes.

Klokken 1000 sitter Eyvind i sin lysegrå bil, der taster han inn en adresse i Århus på sin GPS (Genial Posisjonerende Søster) og drar av sted langs landeveien, og broen over Fyn. Underveis vil ha dra i motsatt retning av Odin, ifølge Snorre, og Eyvind vil sikkert tenke litt på Odin når han passerer Odense eller “Odins Øy”, som Eyvind lærte av Thor Heyerdahl at det heter, da han reiste med Thor Heyerdahl fra Baku til Tiblisi og lette etter Odin, som de neppe fant.

Men Eyvind liker å la seg berøre av fortidens nesten usynlige sommerfuglvinger. De som var her før, er her nemlig ennå - i vår erindring, og kanskje også i den erindring som landskapet rommer, for den som har øyne å se med, eller har utviklet sitt HPS, som Eyvind noen ganger kaller det, nemlig sitt “Historiske Posisjoneringssystem”.

Og så får det være nok. Vi kan ikke ha flere delvis påkledde herrer, som fremdeles er våte på ryggen etter dagens dusj, til å skrive merkelige blogger om ting som kanskje ikke eksisterer. Eyvind sier takk og vender tilbake til pakkingen! Han føler seg her og nu som “rejselysten flaade, ankret op ved Jyllands bro”. Eller noe slikt. God dag.

Til toppen