I vandringens tegn
Det har vært en dag i vandringens tegn.
I store sirkler har jeg nærmet med målet, Kongens Lyngby, mens jeg har snakket inn tekst til det jeg holder på med, på min I pod Touch, ved hjelp av diktafonen. Jeg vet ikke om jeg tør å høre på det, i hvert fall ikke i dag, og når det er gjennomhørt, skal disse avslørende lydfiler absolutt slettes, selv om de sikkert ville ha vært riktige godbiter for en hvilken som helst psykiater.
Jeg har nemlig fulgt oppskriften fra Emil Nolde under mine vandringer i dag, koblet ut den analytiske sans og intellektuelle evne og kun latt det hele strømme frem, uten noe filter. Men jeg er altså sterkt i tvil om resultatet i det hele tatt lar seg strukturere såpass at det kan bli til noe som helst i etterkant.
For øvrig spiste jeg en pizza hos en vennlig tyrker i Lyngby, og tillot meg faktisk å drikke en liten flakse juleøl til denne pizza. Juleøl, vennlige tyrkere og pizza er en god blanding, faktisk.
Jeg var også innom Lyngby Storcenter, som virkelig er stort, og prøvde å kjøpe et eller annet på gavefronten til min ventende frue i Norge. Dette lykkedes ikke, som så ofte før.
Jeg kjøper gjerne hva som helst, men hører til de menn som behøver et tips, ja, hva mer er, en anvisning, eller aller helst en adresse og et sted. Men i denne stund var jeg kun henvist til mitt indre kompass, og det er heller dårlig i denne sammenheng. Jeg blir så aldeles overveldet av utvalget at jeg ikke klare å fokusere på det riktige objektet. Og her nytter det ikke med Nolde-metoden, jeg kan ikke bare kjøpe i vei ut fra en eller annen slags bevissthetsstrøm som kredittkortet opprettholder, og så komme hjem med ting og tang som er fullstendig bortkastede, og kun blir gjenstand for et mildt blikk og en høflig takksigelse fra mottakerens side.
Derfor sitter jeg nå her og føler at jeg kanskje har forspilt en dyrebar dag, men det har jeg faktisk ikke gjort.
Jeg har faktisk konseptuert - på min I pod Touch - hele fire forskjellige bøker! Dette er mindre bøker, ikke store verk, men hver bok skal ha en klar struktur og ide og passe til et barn på 3 år.
Derfor har jeg brukt deler av vandringen til å snakke på min I pod Touch med en slags bergensk Egner-stemme, med setninger og replikker. Både Alfred Ape, Else Esel, Ulf Ugle, Leo Løve, Mille Mus og Gunnhild Gris har fått sagt sitt i løpet av dagen, og det er ikke lite!
Om noen spør om de kan få høre disse eyvindske dyre-monologer, er svaret helt og holdent nei. Deler av monologene kom litt ut av kontroll, og beveget seg fra barnestadiet og over til et mer voksent nivå, for å si det slik, hvilket også gav seg utslag i at fortelleren henfalt til noen ganske ukontrollerte latteranfall, og faktisk er fornøyd med at Det Danske Sundhedsvæsen (som har hatt seminarer på Schæffergården i disse dagene) ikke kom med sin ambulanse og la ham inn med tvang på den nærmeste institusjon.
Men Eyvind Skeie lever og har det bra i København!