Tider
Ingen kjenner tiden, heter det visstnok i Skriften.
Men når man skriver en fortelling, må man faktisk kjenne tiden, og det strever jeg med nå.
Det jeg skriver på foregår i to forskjellige tider, nemlig i tiden omkring Jesu fødsel og i tiden rundt korsfestelsen og oppstandelsen.
Men i fortellingen flettes dette inn i hverandre, og da kan det bli litt komplisert å følge med hvor man er i forhold til tidsaksen.
Dette kunne ha vært unngått ved å lage en fortelling som ligger helt i tidslinjen, men dette vil ta bort såpass mye energi at jeg ikke har valgt denne løsningen.
Dermed må jeg holde tidene under oppsikt, ikke bare det presentiske og det som tilhører preteritum, fortiden, men også aksebruddene og overgangene mellom fortellingsplanene.
Leserne må vite hvor personene er i fortellingen, samtidig som jeg - som forteller - i dette tilfelle ikke skal vite så mye mer enn det fortellingen røper der den til enhver tid befinner seg i forløpet.
Et ekstra problem kommer inn i forhold til fremtiden.
Når byen Kairo på denne tiden heter Babylon, er det vanskelig å unnlate å si at den senere blir hetende Kairo,
dette for å unngå at en del lesere får helt gale assosiasjoner.
Dermed kommer også fremtiden inn, en fremtid som personene i fortellingen ikke har noen som helst forutsetninger til å vite om.
Det gir en spesiell utfordring, fordi man (jeg) da må etablere en forteller som vet mer enn det som ligger i fortellingens forutsetninger.
Hva skal man så si om dette?
Ikke annet enn at det er spennende utfordringer som må løses, en for en, på den måte som synes aller best.
Det dreier seg om små detaljer, men det er alle disse detaljene som gir en fortelling konsistens.
Spennende!