Tidlig mandag
Klokken 0500 står jeg ute i den friske natteluften og oppdager at jeg har stått opp før avisbudet har vært her.
Skal jeg legge meg igjen eller gå i gang med dagens arbeid.
Klokken er nå 5:52, og jeg har rukket å se gjennom noen manuskripter.
Nå hører jeg også avisbudet romstere utenfor, og vil da trekke opp på kjøkkenet for inntak av en enkel kopp te og en skive med brunost.
I tidligere år var jeg veldig glad i sene kvelder, men nå har det altså begynt å snu.
Det er de tidlige morgener som tiltrekker meg mest, og jeg arbeider faktisk nå bedre i slike morgenstunder enn utover natten
I dag skal jeg prøve å komme meg videre med en del skriveprosjekter, før jeg i kveld skal ut med mine 316 salmer og sanger, denne gang til en samling med to eller tre bibelgrupper som har brukt studieopplegget.
Det har vært godt å se solen i denne helgen, og kjenne at lyset er i ferd med å vende tilbake. Jeg kjenner at dette betyr mer enn før, også det å kunne være ute en del timer på lørdag og søndag.
En av de salmetekstene fra 316 salmer og sanger som jeg er ganske fornøyd med, er den lille morgensalmen som hitsettes nedenfor:
1 En dag blir gitt meg, lys og klar,
i gave fra min Gud og Far,
så står jeg her i sol og vind
og takker Gud for dagen min.
2 Det er så godt å være til
her under solens varme ild.
Min nye dag, må den bli god,
og være fylt av håp og tro.
3 Takk, Jesus Krist, som ble min bror,
for at du levde her på jord.
Den samme sol som varmer meg,
har også en gang varmet deg.
4 Så går jeg ut i Jesu navn,
og mottar trygg med åpen favn
den dag jeg fikk, så lys og klar,
i gave fra min Gud og Far.
Tekst: Eyvind Skeie
Jeg synes at det er fint å knytte opplevelsen av lyset og naturen direkte til meditasjonen over Jesu som sant menneske.
Og jeg er ikke redd for å kalle Gud min “Far”, til tross for hele den feministiske teologi.
Jeg bruker det ordet som Jesus brukte, med stor frimodighet.
God dag!