Ulven i Gubbio
I legenden om Frans får vi høre om ulven i Gubbio.
Denne legenden gir et interessant innsyn i den tidlige renessansens oppfattelse av forholdet mellom kultur og natur.
Denne ulven har terrorisert befolkningen i Gubbio i mange år, og til sist vet de ingen annen råd enn å tilkalle den hellige Frans.
Helgenen drar ut i skogen og fører en samtale med ulven, hvor han får ulven til å forstå at slik kan dette beistet ikke oppføre seg.
Samtalen ender med at Frans og ulven toger inn i Gubbio, og Frans kaller byens befolkning sammen. Ved hjelp av Frans av Assisi blir det så inngått en pakt mellom ulven og innbyggerne i Gubbio:
Ulven skal slutte å herje omkring i skogene, spise lam og sauer og skremme vettet av store og små.
Befolkningen i Gubbio skal sette ut mat til ulven, slik at den ikke behøver å jakte for å skaffe seg livets opphold.
På denne måten bidrar Frans til å føre ulven fra natur til kultur, fra vill tilstand og til sivilisert oppførsel.
Man kan tolke dette som at den ville natur ikke har verdi i seg selv - slik vi, for eksempel, tenker om våre nasjonalparker - men at den får sin fremste verdi ved at mennesket temmer og kultiverer den. Gjennom pakten med menneskene blir det farlige dyret faktisk et moralsk vesen, i hvert fall så lenge den klarer å holde sitt jaktinnstinkt i tømme.
Den ville natur blir dermed farlig, mens den kultiverte natur er snill.
Dette skriver jeg etter å ha sett et reklameinnslag på TV, om hvordan en viss Monsen skal ut i villmarken sammen elleve personer med sterke funksjonshemminger og føre dem trygt tilbake til sivilisasjonen, etter mange prøvelser. Og i en periode av Norges kulturhistorie hvor noen vil bevare en vill ulvestamme i Norge, mens andre vil utrydde ulven - og atter andre bygger dyreparker - kommersielle reservater - hvor de ville dyrene skal oppholde seg, mest mulig på villdyrets premisser, men dog nesten som husdyr.
Ulven i Gubbio skal for øvrig være begravet på menneskelig vis - i katedralen i Assisi!
…”trykt” tilbake…?
Handler det om overtrykk, eller alminnelig undertrykkelse? Kanskje litt sammentrykt??
Ja, trykt, det må jo bety “trykket”, altså at det trykkes i avisen at de er tilbake! Dette burde Rolf forstå.
Det kan også være feilskriving for trygt, og herved være rettet! Takk. Eyvind
Jeg bruker aldri mer enn ti minutter på det jeg skriver på bloggen, og derfor går det fort, og blir dermed ikke helt …. trykt, bare delvis!
selvsagt burde roolf forstått det; men jeg hadde helt glemt tabloidpressens sentrale samfunnsrolle på Frans av Assisis tid. Dessuten burde du ta deg litt bedre tid…
Tid er en knapphet!
Jeg tenker jo på dette lenger enn jeg skriver.
Setter på min indre computer om kvelden, og pleier å våkne med et eller annet i hodet den påfølgende morgen… Og da må det bare ut!
E
Skjønner jo det. Like trykt å få det trygt med en gang…
La oss avslutte det hele med typografenes klagesang over moderne teknologi: Trykkere kan ingen være…
Trøst meg, ja, trøste bære,
trykkere kan ingen være,
noen må jo kunne skrive,
og ha det som kall i live(t).
Gutenberg, den første trykker,
hadde mange rare nykker,
tenk, han vandret hele dagen
med en boktrykker i magen!
Jeg for min del skriver bøker,
antallet det bare øker,
uten trykker ble det ille.
Alle trykkere er snille!
Dette sang var ganske dårlig,
den er skrevet helt vilkårlig,
av en mann med trykk i tanken
og en kulepenn i lanken.
(merk at også H. Ibsen rimer på uret “lanker”, faktisk “pusselanker”,
som i hans versjon betyr “føtter” eller noe slikt.
Jeg tror at den store dramatiker må ha vært på oppstigende
gledesrus, formedelst vin eller inspirasjon
da disse pusselankene kom inn i siste akt av Peer Gynt!