Inntekter av salmer i salmebok
I artikkelen i Vårt Land på lørdag kunne det virke som om forfattere og komponister kan tjene uhorvelige mengder penger på å ha en tekst eller melodi i salmeboken. Jeg skal gjerne forklare hvordan dette regnestykket er:
Normalt er det slik i Norge at tekst og musikk representerer en rettighet hver. Denne rettigheten honoreres med et beløp som er fastsatt ut fra Folketrygdens grunnbeløp G, og er i dag 75 kroner for en salme trykket i ett tusen eksemplarer.
Dette betyr at en tekstforfatter har 7500 kroner i honorar for en tekst i 100 000 salmebøker, eller 15 000 for en tekst i 200 000 salmebøker.
Men så kommer det inn et annet forhold:
Hvis denne teksten eller melodien også er utgitt på et musikkforlag, vil musikkforlaget normalt ha fått en råderett over åndsverket gjennom musikkforlagsavtalen. En musikkforlagsavtale er noe helt annet enn en normalkontrakt ved bokutgivelse. Det må man forstå for å skjønne dette.
Ved en bokforlagsavtale lisensierer forfatteren retten til å kopiere i boken i eksemplarer til bokforlaget. Ved en musikkforlagsavtale eier forlaget rettigheten sammen med forfatter eller komponist i hele verkets opphavsrettslige levetid (til 70 år etter opphavsmannens død). Slike life of copyright avtaler er spesielle for musikkforlagsbransjen. Fra tid til annen blir det rettslige tvister mellom opphavsmenn som vil si opp slike avtaler og musikkforlagene, og juridisk står musikkforlagene meget sterkt i disse tvistene.
For å råde over denne rettigheten og arbeide for at den blir spredt, for eksempel til en salmebok, vil forlaget ha 50 % av det beløpet rettigheten bringer inn. Det betyr at de 15000 kronene for 200 000 salmebøker blir innbetalt til musikkforlaget som har kontrakten, hvoretter dette forlaget beholder 50% og sender 50 % videre til opphavsmannen. Slik noen musikkforlag praktiserer dette, kan det ta flere år før disse pengene endelig kommer til forfatter eller komponist.
Det beløpet tekstforfatteren sitter igjen med for 200 000 salmebøker er da 7500 kroner, som er et ganske beskjedent beløp.
Men hvorfor blir det da debatt om dette?
Det er fordi dette først blir interessant som inntekt når man besitter en stor mengde slike rettigheter. Det er det meget få enkeltpersoner som gjør, men flere forlag. Sitter et forlag på 200 rettigheter i salmeboken, vil disse rettighetene skape inntekter på 3 millioner til rettighetshaverne på et opplag av 200 000 salmebøker. Forlaget vil da beholde 1,5 millioner av disse pengene, og sende 1,5 millioner videre til opphavsmennene.
Hvis et forlag som utgir en sangbok eller salmebok selv sitter på en stor del av rettighetene i dette verket, vil forlaget altså dermed spare seg selv for betydelige utgifter. Hver eneste kontrakt forlaget mottar i undertegnet tilstand, representerer en lettelse i økonomien på 7500 kroner, etter denne utregningen. Hvis det koster 35 kroner å trykke og binde en enkelt salmebok, utgjør dette produksjonskostnadene for 214 salmebøker, for å si det på en enkel måte.
Sitter forlaget på 200 rettigheter, representerer dette trykningsutgiftene til nesten 43 000 salmebøker til 35 kroner. Dette er kanskje vel fantasifullt, men likevel ikke så langt fra realitetene.
Derfor er det uhyre interessant for en slik utgiver å sitte på så mange rettigheter som mulig, mens det kanskje betyr mindre for en tekstforfatter eller komponist å tjene 7500 eller 15000 kroner. For de skapende kunstnerne er kanskje det viktigste å være representert i salmeboken.
Og så får det bli opp til leserne av denne blogg å ta stilling hvor børsen og katedralen befinner seg i denne sammenhengen.
Men jeg mener faktisk at teksten og/eller melodien er verd sine 15000 kroner i 200 000 bøker.
Grunnen til at jeg er engasjert i dette, har ikke så mye å gjøre med penger som at jeg mener at dette skal være rettferdig og transparent.