Det nærmer seg nå mitt siste arrangement på denne turen.
I går var jeg i Koppervik og hadde foredrag med innlagte salmer, med samme tema som jeg hadde under Kirkemøtet i 2007: “Jeg tror på Jesus Kristus.” Det var veldig godt å få snakke om dette, og jeg fikk opp engasjementet hos meg selv - og kanskje også hos tilhørerne.
Jeg kunne faktisk tenke meg å skrive et lite kampskrift med disse 14 punktene, men vet ikke om jeg gjør det. Man får se! I hvert fall er det uhyre viktig at kirken / kristne mennesker har en høy bevissthet som sentralinnholdet i den kristne troen og våger og evner å sette dette i dialog med den religiøse og kulturelle samtid som omgir oss.
Så har jeg i dagt gått på tur i Leirvik, som altså er sentrum i Stord by / kommune. Et hyggelig sted, og preget av de industrielle gigantene som har slått leir i Leirvik, med Aker - Solutions - som en hovedaktør.
Per (Flatøy) var med på denne turen, som ble akkompagnert av våre mer eller mindre filosofiske refleksjoner, knyttet til det man med litt store ord kunne kalle kunsten og livet. Per har en helt spesiell måte å bevege seg på i sin tankeverden, fra den alminnelige hverdagen og ned i ganske store dyp. Disse dypene dukker plutselig opp i samtalen, og gjør det spennende å gå på tur med denne mannen.
Så er det Fitjar i kveld klokken 1930. Der har jeg aldri vært, men jeg håper at det finnes noen sjeler der, ja, kropper også, som er beredt til å høre meg snakke over følgende tema: “Fra Portveien til Paradis og tilbake”.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men noe dukker vel opp. Jeg reiser nemlig rundt med mange notater og stikkord, og så prøver jeg å finne veien over kommunikasjonens brede elv ved å hoppe fra sten til sten, eller fra tanke til tanke. Var dette et godt bilde? Neppe. Men det får holde!
Nå har jeg nettopp snakket om gudstjenesten som diskurs og dramaturgi for staben her på Stord. Fint å kunne snakke til en forsamling som bestod av alle de ansatte i kirken, og som alle er like viktige for å avvikle gudstjenesten.
Jeg bor hos Brita og Per Flatøy her i Sagvåg. Per er jeg blitt kjent med gjennom Terje Grøstad. Han er en varm og underfundig person, som tenker gode tanker og maler bilder som er preget av refleksjon, lys, landskap og det jeg opplever som tydelige flater og konturer. Av Terje Grøstad har Per lært å arbeide med tresnitt, noe han har utviklet på sin egen måte, sterkt og fint.
Det var alt jeg rakk her og nå. God dag!
Hele denne dag har jeg sittet og arbeidet med utsikt mot storhavet og Utsira fyr.
Inspirerende!
I går ble det en salmekveld med fullsatt Torvastad kirke, til og med på galleriet var det folk.
Karmøy er en uhyre interessant og mangfoldig biotop av det kirkelige og kristelige Norge, det forstår jeg mer og mer av. Og med sin gamle norske (og europeiske!) historie er det virkelig et kjerneland i den norske geografien.
Jeg vil anbefale alle å legge en tur hit, for å oppleve landskapet og alle kulturminnene, samt møte denne kirkelige mangfoldigheten.
I kveld skal jeg til den nye Vedavågen kirke. Organist Leithaug har satt opp et nøyaktig prøveprogram, og jeg skal synge mine 3 solosanger presis klokken 1700. Siden kommer det kor og andre medvirkende - slik at alt skal være klappet og klart klokken 1930. Gleder meg til dette!
Haugalandet lenge leve!
I dag tidlig stod jeg opp litt før 0700, rasket sammen mine skjorter og diverse annet og snek med ut av det tumyrske hjem i god tid, for å nå fergen til Arsvågen, for derved å være i Avaldsnes kirke klokken 11.
Salmeprogrammet på Bryne lørdag kveld ble overveldende for en tilreisende salmist. Kirken var nesten full av folk, koret, under ledelse av Oddny Underhaug, hadde et fint program, folk sang villig med, og de løftet undertegnede på en slik måte at jeg fikk hjelp til å snakke med et visst eksistensielt trykk mellom salmene.
Jeg klarer ikke å skrive manus til mine små innledninger mellom salmene, men tror det blir greit likevel - i en vekselvirkning mellom salmeteksten, min indre verden og de vibrasjoner som man kan fornemme i forsamlingen.
Gudstjenesten i Avaldsnes kirke i dag ble også en fin opplevelse. Det var flere menigheter som hadde slått seg sammen og godt med folk, pluss koret Keryx ledet av Sidsel Andsnes. Menigheten fikk også ny organist på denne dagen, Arnfinn Tobiassen, utdannet i London. En flott, ung musikertype, som spilte djervt og følsomt.
Jeg har utviklet en egen form for disse salmegudstjenestene, basert på at jeg sier litt før hver eneste salme ut fra et dramaturgisk prinsipp - og så kommer det en kort og konsis preken som knapt er over 5 minutter. Fint konsept!
Nå sitter jeg her hos familien Areklett på Torvastad, i en egen hybelleilighet og ser utover havet mot Utsira fyr. Det blåser kaldt, men tankene er varme - og håpet er lysegrønt. Visst skal våren komme!
Nå er det lørdag morgen, og jeg sitter her og oppsummerer litt av det jeg lærte i går, da jeg var sammen med to forskere fra Statens Senter for Atferdsforskning her i Stavanger.
For det første fikk jeg bekreftet noe egentlig jeg visste fra før, nemlig hvor spennende det er å få innsikt i forskning som handler om mennesket, det følelser og relasjoner. Ikke minst er det både viktig og interessant - når man skriver for barn - å få en så eksakt forståelse som muig av hvordan barnet på ulike alderstrinn erfarer, bearbeider og uttrykker.
Helt fra jeg begynte å skrive tv-programmer for barn, har dette engasjert meg. Og jeg har alltid forsøkt å knytte ideene for og i programmet tett opp til denne formen for kunnskap og erkjennelse.
For det andre fikk jeg i går mange nye innfallsvinkler på det som var vårt tema, nemlig inkludering og aggresjon, for eksempel på skillet mellom den reaktive og den proaktive aggresjonen.
Den reaktive aggresjonen, som hører til i øyeblikket og ofte springer ut av frustrasjoner - og den proaktive aggresjonen, som er mer av en tilstand i et menneske eller en gruppe eller en permanent holdning til omgivelsene. I mange utstøtelsesmekanismer er det mye proaktiv aggresjon, et sinne som går ut på “du er ikke en av oss”, “vi støter deg ut fordi du er annerledes”, og så¨videre. Det kan handle om mobbing, men også om store motsetninger i samfunnet - eksempelvis i forhold til innvandrergrupper, homofile - eller andre.
Denne proaktive aggresjonen er en form for negativ maktutfoldelse. I sin mest primitive form kan den ytre seg som en alternativ hatkultur (nynazisme?) - men den kan også anta mer subtile former.
Hvordan skal vi så skape inkludering i et samfunn eller en skoleklasse hvor den proaktive aggresjonen har fått komme til uttrykk? Det er kardinalspørsmålet, som herved IKKE besvares.
Og så ønsker jeg velkommen til salmekveld på Bryne på denne lørdag aften!