Salmebok og rettigheter
Det blir ikke helt ro omkring dette med den nye norske salmeboken, i det minste ikke før den foreligger.
I dagens Vårt Land forsøker journalisten å finne ut litt om hvordan man i Kirkens Hus ser på denne saken, ikke minst i forhold til dette med anbud, pris og en mulig konflikt mellom Kirkerådet og den forlagsenheten som har fått oppdraget med å utgi de to nye salmebøkene, som nå er blitt redusert til en bok.
Avisen trekker frem dette med prisen på den nye salmeboken. For min del synes jeg ikke at dette med pris på salmeboken er så viktig. En salmebok som er i bruk blir slitt, og på et eller annet punkt må enhver menighet skaffe seg nye salmebøker, enten de er gamle eller nye.
Som opphavsmann til salmer er det faktisk noe annet jeg reagerer på i det Vårt Land bringer til torgs vedrørende salmebok og økonomi. Det er den delen av kontrakten mellom forlaget og Kirkerådet som handler om sier følgende: “Dersom Forlaget får vesentlige endringer i sine rettighetskostnader, for eksempel ved at rettighetshavere ved en ny utgave av salmeboken ikke lenger aksepterer honorering etter den ikke-kommersielle satsen, har Forlaget rett til å endre prisene basert på dokumenterte merkostnader.”
Her virker det som om Kirkerådet og Forlaget har forhandlet seg frem til enighet om at det er opphavsmennene som skal “subsidiere” den lave prisen på salmeboken.
Jeg liker veldig dårlig at Kirkerådet og Forlaget gjør en slik “avtale” uten at den tredje parten, nemlig opphavsmennene eller deres organisasjon (NOPA) er representert ved forhandlingsbordet. Det er ikke slik det skal være.