Eyvind Skeie

Etterfølgelsen av Jesus

DSC_0185.NEF, originally uploaded by Eyvind Skeie.

Før jeg nå drar bort et par dager, vil jeg dele med mine følgere på denne bloggen to engasjementer som betyr mye for meg akkurat nå.

Det første er representert ved dette bildet, tatt for et par år siden i Sunnivagrotten på Selja, utenfor Stadt. Det var under disse klippene at Sancta Sunniva, etter tradisjonen, led martyrdøden i det som er kristendommens morgengry i vår historie.
På Olsok tenkte jeg at det kunne være et fint motiv å dele.

Det andre er knyttet til det jeg arbeider med for øyeblikket, nemlig kirkespillet “Sommerens Maria”, som er bestilt av Kirkens Korskole på Nøtterøy og skal få musikk av Gisle Kverndokk, for å bli uroppført på Maria budskapsdag 2011.

Jeg er nå fremme ved den vårlige delen av dette stykket og i dag har jeg skrevet en salme som skal knyttes til Jesu inntog. Foreløpig er salmen i skisseform, men likevel så ferdig at jeg kan dele den her på bloggen.

Salmemotivet handler om møtet med Jesus og etterfølgelsen av ham, knyttet til et motiv fra Palmesøndag.

Så du ham komme til byen i dag

Så du ham komme til byen i dag,
den fattige kongen på eselets rygg?
Er han hos deg, kan du føle deg trygg,
mens tidene vendes på jorden.

Jesus, jeg ber deg, min Frelser og venn:
Bo i mitt hjerte og gi meg din trøst,
Din vil jeg være og lyde din røst
mens tidene vendes på jorden.


Eyvind Skeie 2010
Musikk: Gisle Kverndokk

Seiling i Oslofjorden

I går ble jeg invitert med på seiltur i Oslofjorden av vennen Gotfred. Det var en fin opplevelse.

Gotfred er en dreven seiler, oppvokst som han er i Risør, en mann som utfører sitt sjømannskap med den ro og selvfølgelighet som kun kan komme av erfaring og forståelse.
Båten vi seilte med var en riktig smekker trebåt, bygget i 1947 (huff, nå skulle jeg ha husket hvem som bygget disse båtene!), ti meter lang og uten motor.

Personlig ville jeg ikke hatt mulighet til å få et slikt fartøy ut av havnen innerst ved Kongen, og deretter krysse seg utover i en vind som ikke akkurat gav oss så mye fremdrift på ferden.

Ute på fjorden fikk vi mer vind og klarte å få den aldrende skute opp i noe over 6 knop. Underveis ble det anledning til å nyte stillheten i en seilbåt av denne typen, hvor det kun er vannet og vinden som hvisker og nynner der vi glir frem gjennom sjøen.

Jeg er ikke fullstendig uten erfaring med seilbåter, og har også fått lov til å sitte ved roret noen ganger. Så også i går. Grunnen til at de drevne seilere setter oss amatører ved roret, er kanskje at de dermed har bedre kontroll på oss, og de kan gi sine knappe ordrer om å falle av eller gå litt skarpere opp i vinden, mens de bruker sin tid og erfaring til å trimme seilene for å få mest mulig effekt ut av den sparsomme vinden.

Det tar ikke så lang tid før man begynner å forstå hvordan dette virker, i forhold til hvordan vinden kommer inn i seilene, og - ikke minst - stryker langs dem. Et seil er jo en slags flyvinge, det er luftbevegelsene på begge sider av seilet - eller vingen - som gir optimale betingelser for kraft, løft og fremdrfit. Spennende og morsomt!

Og så var det å finne igjen sin plass ved kaien. Det var jeg litt spent på. Hvordan skulle Gotfred manøvrere seg inn på den trange plassen uten en motor til hjelp under manøvreringen?
Det gikk helt elegant! Og dermed var vi tilbake til utgangspunktet uten å ha brukt et øre til drivstoff eller noe annet. Den eneste direkte utgift var knyttet til Gotfreds medbrakte knekkebrød med rekeost. Det er slikt som hører med!

En stol i Smögen

DSC_0520, originally uploaded by Eyvind Skeie.

Med dette bildet av en stol i Smögen ønsker jeg alle en riktig god dag!

Men hvorfor ta bilde av en stol i Smögen?

Jeg liker å rusle rundt i et miljø med mitt Nikon D 80 i ferdigstilling og se på vinkler og motiver. Man ser faktisk bedre når man går slik og titter på menneskeskapte eksteriører og detaljer i landskapet.

Slik!

Visst skal våren komme

Rett før sommeren fikk jeg nyutgaven av “Visst skal våren komme” i hendene, utgitt på Cantando Musikkforlag denne gangen. Verket er det samme, men det er gjennomgått, skrevet nytt forord og lagt til noe mer på notesiden.

Det er rart å tenke på at det nærmer seg 30 år siden Sigvald Tveit og jeg skrev dette verket sammen. Det foregikk på den måten at jeg gjorde ferdig alle tekstene, og så overlot det hele til komponisten.

Dette verket, med sine 12 sanger, ble uroppført i Søgne kirke - og ble ganske raskt innspilt på cd med koret Grex Vocalis, Anne Lise Gjøstøl og Göran Fristorp.

Gjennom årene har det vært svært mange oppføringer av “Visst skal våren komme”, og selve verkets tittel har blitt et slags begrep, har jeg lagt merke til.

For meg, som tekstforfatter, innvarslet dette verket en side av det jeg etter hvert må kunne kalle et forfatterskap, nemlig musikaler og kantater til kirkelig bruk. Jeg vet ikke her og nå hvor mange slike verk jeg har skrevet, men det må være over 20 forskjellige større og mindre verk, hvorav “Visst skal våren komme” rager ganske høyt. I disse verkene er det alltid en del nye salmer, men også bønner og liturgiske elementer. Hadde jeg hatt tid, skulle jeg ha gjennomgått alle og plukket ut de liturgiske elementene og samlet dem, det vil gi mange forskjellige bønner, versjoner av Herrens bønn, velsignelser og annet til kirkelig bruk.

I skrivende stund holder jeg på å gjøre ferdig tekstmaterialet til to nye verk av denne typen. Det er noe av det liker aller best å holde på med.

Noe av utfordringen når man skriver verk swom dette, er hvilken musikkstil som skal velges. Mitt tekstmateriale har, stort sett, blit tonesatt av kirkelike komponister, men jeg har også noen verk som går i retning av populærmusikk/visesang, mens andre (som “Oratorium Albanum” med musikk av Galib og “Moses” med Sven-David Sandström) er gjennomkomponert for større ensembler. Disse større verkene er det ikke så enkelt å få oppført, da de krever store ressurser.

Men akkurat i dag var det altså “Visst skal våren komme”. Et verk jeg fremdeles er stolt av!

Atter en helg!

Så er det atter helg. Huset huser nå to barnebarn som snakker bergensk og har visse problemer med å sovne inn her i de østlandske egne.

Det har vært en stri dag for barnas farmor og farfar med å underholde de to guttene ute i hagen i ettermiddag.
Men oppsetting av to telt, samt opphenging av klatrestige i kirksebærtreet, samt søling med vann og spising av ripsbær rett fra busken foruten plukking av mange store markjordbær var ganske vellykkede programposter. Nå er klokken over 2100, de burde sove, men gjør det ikke …

I morgen skal de to barn avleveres på hytten på Daftö, hvor deres foreldre nå skal ha en rolig natt (!). Der skal vi også avholde generalforsamling i samfällighetsföreningen, samt påfølgende knytningslag (spleisefest) med våre naboer, under foreningens store festtelt. Undertegnede opptrer som gitarist i sakens anledning, under avsyngelse av norske og svenske sanger.

Søndag er det varslet strålende være, og da har vi tenkt oss ut på sjøen, og så begynner arbeidslivet for alvor mandag morgen, og da vil også min blogging ta seg opp igjen, sakte, men sikkert.

Men nu (!), i denne stund, høres klagende småbarnsrøster noen trapper opp.

Farfar går til aksjon!