Julesang søker melodi
Jeg vet at det er en del organister og komponister som leser denne siden.
På den første dag i september legger jeg ut en ny julesang her.
Dette gjør jeg med et lite ønske om at sangen må finne en (eller flere) melodier.
I utgangspunktet ser jeg for meg en litt “stor” og klangfull melodi, gjerne med et tonespråk som har noe til felles med stemningen i melodier fra romantikken.
For å si det som det er, har jeg selv laget en melodi til sangen. Det er en ganske stor melodi, klangfull er den også, men den ligner dessverre på litt for mange andre melodier.
Det er ganske vanskelig å lage en melodi som har såpass mange kjente vendinger at den er gjenkjennelig og lett å synge, samtidig som den oppleves som ny og original.
Jeg hører for meg at denne julesalmen kan bli et ganske fint korstykke. Faktisk hører jeg litt mannskor her, enten en trio (de tre vise menn) eller et fullt mannskor (hyrdene på marken). Men jeg kan også høre kvinnestemmer, ja, se for meg at det er jordens folk som synger om sin lengsel og om veien til Barnet i krybben. Og så er det en sang som er formet som en tiltale til stjernen fra Betlehem. Det kreve nattlig mystikk og stort løft i melodien.
Herved er bestillingen gitt!
Stjerne fra Betlehem, strål over verden
Stjerne fra Betlehem, strål over verden,
vis oss at drømmen har plass på vår jord.
La dem som lengter og kommer til stallen
finne Guds Sønn og det levende Ord.
Stjerne fra Betlehem, led meg til stallen,
la meg med vismenn få falle på kne,
tilbe Guds storhet i menneskets svakhet,
drømme og lengte og lete og se.
Stjerne fra Betlehem, Barnet i krybben,
er Han som var der i skapelsens gry,
Herren som hersker til tidenes ende,
Røsten som taler når jorden blir ny!
Stjerne fra Betlehem, vis meg Guds sannhet,
led meg til Barnet som kom til vår jord.
Hjelp meg å elske og tilbe og tjene,
følge Hans hellige, lysende spor!
Eyvind Skeie 2010
En bitte liten formell(?) kommentar. Vers tre skiller seg litt ut. de to første og siste har alle en bønn om at stjernen skal gjøre noe: “strål”, “led”, “vis”, mens i tredje vers er det du som forteller/”belærer” stjernen.
Slik leser i hvert fall jeg den, men kanskje er det tilsiktet??
Klokt! Skal tenke! E
Bytt vers tre og fire, Eyvind! Komposisjonen blir riktigere. (Jfr. Rolfs kommentar)
Kanskje er det tilstrekkelig med den endringen Stig foreslår. Men… en liten usikker tilleggstanke: Hvor teologisk “korrekt” er det å rette en bønn til en stjerne? Dikterisk frihet og metaforbruk er greit nok, men for den alminnelige bruker…?? Hvor lett er det å synge en slik bønn??
Men jeg liker tematikken; den har en vesentlig nerve.
Ja, takk for dette innspill! Man er i tenkeboksen. Morsomt å legge en tekst ut på “høring” og få så kvalifiserte kommentarer! Har også begynt å få melodier. E