Eyvind Skeie

Et åndsverk er født

Jeg tror jeg må si det slik at det er født et åndsverk i og med at Gisle Kverndokk er ferdig med å tonesette tekstene til “Sommerens Maria”.
Det var en svært fin opplevelse å sitte ved hans side på hans lille komponisthybel inne på operaen og høre ham spille og synge gjennom dette verket, som fremført vil være på noe over en time, for barnekor, blandet kor, orkester og solister.
Stykket handler om Kong Tid, som er blitt så sliten av å gå hele tiden, og om den lille Maria som lar ham få hvile ved å fortelle fire forskjellige små eventyr for den gamle kongen av tiden.
Hvert av disse eventyrene sier noe om årstidene og kirkeåret, og til sammen blir det en hel liten bibelfortelling eller poetisk katekisme, både for barn og voksne.
Med tekstene i dette verket har jeg forsøkt å forene lengselens språk og troens språk, og i kombinasjon med musikken har dette langt på vei vært vellykket, så langt jeg i dag kunne se og høre.
Gisle Kverndokk har en meget god sans for musikkens temperaturer, både i klangfarge og tempo, så jeg tror at dette vil bli godt å synge, og fint å lytte til. Noe er litt krevende, men ikke mer krevende enn at et barnekor vil klare det godt. Og så er Gisle Kverndokk ikke kirkemusiker, og har derfor tilført stykket en dimensjon som gjør det spennende i et kirkemusikalsk perspektiv.
Derfor kan jeg si at et åndsverk er født, og jeg gleder meg over det!
Dog: Født er det kanskje ikke før det blir fremført, og det skal skje til våren en gang!
Gleder meg til det!

Travle tider

Det har vært to travle dager. Men travle på en litt spesiell måte:
Gårsdagen ble preget av at flyet fra Billund ble avlyst, og jeg brukte så nesten 9 timer hjem fra Århus, via Billund og København.
Dagen i dag har vært preget av at Terje Grøstad i Flatdal fyller 85 år, og vi reiste opp dit for å hylle denne fine bildekunstneren og vennen.
Det var glatt på veien, men vi kom velberget både frem og tilbake.
Ved siden av å spise lunsj og senere bursdagskake, fikk vi snakket om løst og fast, og jeg fikk anledning til å signere 100 eksemplarer av boken «Vann av klippen».
De av dere som vil skaffe dere en slik bok, signert av herrene Grøstad og Skeie, kan bare stanse på ferden i Flatdal og besøke Terje på hans atelier. Det er også en opplevelse i seg selv!
Forøvrig er det nå midnatt, og jeg ønsker dere alle en god natt!

ps:
I morgen skal jeg ned i operaen hvor komponist Gisle Kverndokk holder hus. Sammen skal vi synge gjennom vårt nye verk, «Sommerens Maria», som skal uroppføres på Maria Budskapsdag.
Gleder meg til å synge sammen med Gisle, på mine egne tekster og hans spennende melodier!
Gøy!

Verdier i fellesrommet

Jeg er her i Århus for å arbeide med prosjektet “Være sammen”, som er i ferd med å bli rullet ut i 16 barnehager i Vest-Agder.
I tillegg til å lage et program for aggresjonsmestring og relasjonsbygging mellom barn, er dette også et program som skal formidle en del sentrale verdier inn i den norske barnekulturen, ved bruk av fortelling, sang og mye annet.
Jeg synes at det er ytterst meningsfullt å arbeide med å formulere slike fellesverdier.
Disse verdiene klinger selvsagt inn mot mitt eget verdiunivers som er farget av min kristne tro og livsholdning. Men det å formulere verdier for barn i barnehagen gjør jeg med stor frimodighet uten dermed å se på det som noen som helst form for kristen påvirkning eller et forsøk på å “kristne” kulturen.
Det er samfunnsborgeren Eyvind Skeie som gjør dette. Han krever respekt for sitt livssyn, sin tro og sine verdier, men han ønsker også å vise den samme respekt mot andre.
Både humanetikere, muslimer, buddhister, agnostikere og ateister skal kunne ta imot det vi lager i “Være sammen”. Det er verdier i fellesrommet det er snakk om, ikke noe mer og annet.
Helt siden jeg skrev manus til Portveien 2 på begynnelsen av 80-tallet, har dette vært en del av mitt arbeidsprogram når jeg har skrevet for barn i hele det norske fellesrommet. Jeg har også skrevet kirkebøker, barnesanger og fortellinger innenfor den kristne tradisjonen og som en del av trosopplæringen, men jeg har alltid vært meg bevisst at dette er to forskjellige spor å følge.
Derfor er jeg glad for, som jeg sier i Vårt Land i dag, at Humanetisk Forbund har tatt med en av mine julesanger (fra Portveien 2) i sin liste over anbefalte sanger. Forbundet har også, har jeg sett, tatt med sangen “Døren lukkes” i sitt forslag til sanger ved begravelse.
For meg er det helt OK, som jeg også sier i Vårt Land i dag.
Det viser at jeg har fått til det jeg har ønsket, nemlig å frembringe noen kulturuttrykk som formulerer verdier i og for det norske fellesrommet på en bra måte!

Skolebesøk

Arbeidsdagen her i Århus inkluderer noe så spesielt som et skolebesøk ved byens katedralskole, hvor den unge Nikolaj Fredrik Severin (Grundtvig) i sin tid var elev.
På denne skolen skal jeg tilbringe noen minutter med å fortelle om sangen «Nå er den hellige time», som er i ferd med å bli en skoleslager her i Danmark, og som elevene ved musikklinjen på katedralskolen lærer seg å synge flerstemt nå i disse førjulstider.
Det var Oda (datter av Liv og Klaus som jeg samarbeider med) som spurte meg om jeg ville komme innom klassen hennes et par minutter og fortelle om denne sangen. I tillegg vil jeg si litt om det å være en ung person med kreative evner.
Da jeg selv gikk på katedralskolen i Bergen, Katten, visste jeg med meg selv at jeg gjerne ville leve av å skrive, om det var mulig. Men samtidig hadde jeg en indre overbevisning som førte meg i retning av prestetjenesten.
Jeg har vært heldig i livet og har fått arbeide langs disse to linjene, den pastorale og den kreative, og det er jeg takknemlig for.
Jeg vil prøve å si til de unge som jeg skal møte her i Århus i dag at de må følge sin indre stemme. Har de et ønske om en kunstnerisk vei gjennom livet, skal de lytte til denne stemmen og gi seg selv en sjanse, men samtidig være lyttende og åpne for tilbakemelding fra omgivelsene og andre signaler fra sitt indre rom.
Det er ellers en fin dag i Århus i dag, med litt puddersnø på bakken og en deilig, lyseblå himmel med islett av rosa skyer, nøyaktig slik man kan tenke seg at Nikolaj så den for seg da han skrev sin kjente julesalme, hvor ordene «lyst det er å se derpå» neppe betyr «lyst» i vår norske forstand av ordet, men «lyst», altså med lyst eller gledelig. Vi burde altså uttale dette med kort y, og ikke lang. Slik tror jeg det må være.
Gledelig dag!

Kristologi og skapelse

Det er en stor oppgave for juleforkynnelsen å plassere kristologien i skapelsesteologien.

Til alle dere som nå er i ferd med å forberede høytidens mange prekener:

Hvordan vil dere forkynne om Jesus, født før alle tider?

Hvordan vil dere inkludere tanken fra evangelisten Johannes om at “Alt er blitt til ved ham”?

I år ønsker jeg meg juleprekener som våger å gå inn i dette temaet.

Jeg har faktisk hørt tilstrekkelig med prekener om den menneskelige siden ved inkarnasjonen, denne betoning av Guds solidaritet med menneskene og barnets svakhet der i stallen.

Gi meg i år en stort tenkt preken om Guds Sønn, født, ikke skapt, sann Gud av sann Gud, lys av lys.

Ja, hvem har teologisk kraft og språklig enve til å formulere dette for tidens mennesker?

Kanskje det er deg, du som leser disse ord.

Så skrid til verket, skriv og tal om inkarnasjonens mange mektige perspektiver, fra skapelse til forløsning!

1 Englene skuet deg
i Guds himmel,
du lille på jordens strå.
Si, har du glemt
hvor du kommer fra,
og vet du hvor veien din går,
den vei du skal vandre på jord,
fra Paradiset?

3 Alt er så stille her
hvor du sover
og drømmer om det som var.
En kjølig vind
kommer utenfra
og hvisker om det som skal skje.
Med gråt skal du bære min sjel
til Paradiset.

T&M: Eyvind Skeie, 2005
(Nr 34 i “316 salmer og sanger”)