Skal Nordahl Grieg i salmeboken?
Kirkerådet med omgivelser mener at Nordahl Griegs manende sang til ungdommen nå må inn i salmeboken.
Hvorfor mener jeg at det ikke er en god ide?
Jeg har noen grunner for å mene at det ikke er en god ide, og den ene grunn er sterkere enn den andre.
Her kommer disse grunner, gradert etter styrke og vekt:
Nordahl Griegs manende sang til ungdommen er ingen salme, fordi den helt og fullt mangler en gudshenvendelse. Den har eller ikke noe gudsbegrep. Man kan dog innvende at den uttrykker et felles verdigrunnlag på en kraftfull måte, og at den dermed kan tas inn i salmeboken. Men er dette tilstrekkelig? Under tvil svarer jeg nei på det spørsmålet, men jeg kunne også ha svart ja.
Nordahl Griegs manende sang til ungdommen har vist seg å ”fungere” (som det heter i kirkelige kretser) i en meget spesiell og ladet situasjon i vårt folk, og derfor må den nå inn i salmeboken. Dette argumentet er, etter min mening, nokså svakt og kan like gjerne vendes den andre veien.
Det er fordi situasjonen har vært så ladet og spesiell at Nordahl Griegs sang har vist seg å inneha så mange fellesskapskonstituerende kvaliteter at det er fristende å ta den inn i salmeboken. Men denne fristelsen bør kirken motstå.
Hvis salmen får plass i salmeboken, vil det spesielle ved den bli tatt bort, og vi vil oppleve at Nordahl Griegs manende sang blir dagligdags og brukes – for eksempel ved konfirmasjoner – på en måte innebærer en forflating av teksten og gjør at dens spisse brodd blir borte.
Det må være slik at kirken i helt spesielle øyeblikk i nasjonen kan lukke noe helt spesielt og fremmed inn i sitt store rom. Men om det spesielle blir dagligdags, så har kirken tatt noe som den i virkeligheten ikke eier og kaller det for sitt. Med andre ord: Jeg forstår de journalister som synes at dette ligner litt på et populistisk folkefrieri.
Nordahl Griegs sang hører til i et helt annet rom enn kirkens rom. Den er ladet med historisk tyngde og symbolikk fra den 2. verdenskrig, fra arbeiderbevegelsen, fra humanistiske ritualer og nå fra det som skjedde 22. juli 2011. I respekt for dette bør kirken la denne sangen leve sitt liv der ute, uten å ritualisere den i en salmebok. Ja, har en ”vanlig” norsk menighet ”rett” til å synge denne sangen og dermed ”stjele” historisk bevissthet fra mennesker og bevegelser som står kirken fjernt? Jeg synes ikke at det smaker helt bra.
Men det avgjørende spørsmål er dette:
Hva har kirken – som kirke – å si til nasjonen og til enkeltmennesker, i retning av å tolke hendelser og situasjoner i forhold til kristen tro og eksistens? Hva er det kirken har å si og som ingen andre sier? Hvilken språklig beredskap finnes det i kirken, i form av bønner, budskap og salmer i møte med personlige og nasjonale kriser?
På bakgrunn av det jeg her har skrevet håper jeg at de som nå skal behandle salmebokforslaget vil tenke seg meget grundig om før de sier ja til å gi denne sangen plass i salmeboken.
Og om den skulle få plass der, vil jeg innstendig be alle ivrige prester om å være ytterst forsiktige med hvordan den brukes. Å bruke den som en generell salme ved begravelse og konfirmasjon, enn si bryllup, vil være både historieløst og smakløst.
Og hva skal vi så med den i salmeboken?
Meget god vurdering, Eyvind!
- “Til ungdommen” passet godt mht bruken i forbindelse med tragedien på Utøya, men det er ingen salme.- Den bør bare brukes i slike nasjonale krisesammenhenger, slik situasjonen var i Norge og Europa da den ble skrevet også.
Godt å lese en så velformulert og grundig refleksjon. Helt enig!
pv
Takk for din velfomulerte og vel reflekterte kommentar.
Jeg opplevde selvsagt det samme som oss alle at sangen passet godt mht tragedien 22. juli. Og det var fint når titusener av mennesker fikk synge den/lytte til den på Rådhusplassen - hvor jeg selv var til stede.
Men “Til ungdommen” er ingen salme slik vi bør forstå og bruke begrepet, og da kan og bør leve sitt liv utenfor kirkens rom.
Hvorfor er det nesten ingen som spør: Vil det gode seire til slutt, og hvordan? Kanskje trenger vi å gjenoppdage mange sanger, ikke minst seierssangene i Joh Åp - og i det lyset savner jeg ofte å høre mer om Guds framgangsmåte overfor det onde: “Ikke med makt..”
Kirken har dessverre ikke klart å formidle klart og overbevisende hvordan Guds framgangsmåte overfor det onde er. Har den noe å lære av Grieg - og Arnulf Øverland “Du må ikke tåle..” som synes å være på lag med Ham som befattet seg med de mest krevende spørsmålene i vår tilværelse.
Det er ikke så enkelt å si klart hva Guds fremgangsmåte overfor det onde er. Veien til svaret går både om korsets mysterium og om håpet om gjenopprettelse og endelig seier. Og midt i dette møter vi livets mange gåter og moralske krav og dilemmaer. Det er disse siste dikterne skriver om, og jeg hører til dem som bruker og har brukt dikternes ord. Så gjelder det å finne salmemotivet, kirkens egen røst i denne. Til det har salmedikterne, forkynnerne og mange andre. Jeg tror ikke at det er mulig å tale helt klar og kanskje heller overbevisende (?) om tilværelsens dype gåter knyttet til ondskapens manifestasjoner, enten det skjer i moralsk forfall eller med vold eller i uforklarlige vonde hendelser. Jeg er enig meg deg i at den norske forkynnelsen ikke alltid våger å gå inn i detrte vanskelige feltet. Ja, prester og andre burde kanskje leve og lide og synge med Åpenbaringsboken som klangbunn… Men jeg vil ikke dømme noen, fordi dette er så ytterst vanskelig og komplekst, både emosjonelt og teologisk og eksistensielt. Vi trenger (salme)dikterne og andre som kan gi oss momenter til livstolkning!
Takk for tilbakemelding.Det er et tankekors at gjennom alle tider har ofte de beste og de som står opp for rettferdhet i verden, blitt urettferdig behandlet. Hva står Gud for? Hvordan ser man på bruken av makt? Hvilken framgangsmåte er forenlig med Jesus`framgangsmåte? Kan Hans sak fremmes ved politiske virkemidler, når Han sa: “Mitt rike er ikke av denne verden?” Det har vært så mange som har undret seg om Gud er helt fraværende i vår menneskelige lidelse. Åp 5 viser det gjennom de som gråter..Hvor er Han? Men så åpner Han boken, og bare Han er verdig til å åpne boken og la oss forstå… Tenk om vi også kunne bli virkelig seere som Abraham ble det etter Moria..og hvilke sanger passer best å synge da?
[…] Jeg synes dette spørsmålet er nokså vrient. Jeg har fulgt debatten tett og opplever at det er gode argumenter på begge sider. Jeg vakler litt her, rett og slett, og kjenner stadig at det er lett å si seg enig med siste taler, enten vedkommende mener slik eller sånn. Særlig når siste taler heter Eyvind Skeie. […]
Takk for kloke ord! Jeg hører med til de som synes det er uproblematisk at (a) sangen blir mye brukt i minnemarkeringer for tragedien på Utøya og (b) at denne trenger ikke å stå i salmeboka.
Jeg likte særlig formuleringen “Men om det spesielle blir dagligdags, så har kirken tatt noe som den i virkeligheten ikke eier og kaller det for sitt”
[…] i dette spørsmålet. De som fremdeles måtte være interessert i denne argumentasjonen, finner den her. Det var interessant å møte meg selv i døren i argumentasjonen til Finn Wagle. Han siterer nemlig […]