Denne salmen har jeg nok lagt ut på nettstedet også tidligere. Men den tåler å bli lagt ut en gang til!
Det nye er at salmen er foreslått inntatt i salmeboken. Det synes jeg er fint, fordi vi trenger en salme for nyttår.
Forøvrig vil jeg ønske alle leserne av nettstedet en god nyttårskveld og start på det nye året.
Ettersom avisene i dag er fulle av refleksjoner om det passerte, skal jeg ikke trette dere med mine sådanne. Det får ligge i salmen!
Med gode ønsker til alle!
Ingen tid så fylt av minner
1 Ingen tid så fylt av minner
som den aller siste time.
Mellom liv og død vi stilles
nå på årets siste dag.
Alle mennesker vi møtte,
alt vi tenkte, sa og gjorde,
alle øyeblikk er nær oss
når vi hører klokkens slag.
2 Alt er hos oss denne time
når vi er i grenselandet,
på det sted der drømmer fødes
mellom nytt og gammelt år.
Klagen over det vi mistet,
bønnen for en ukjent fremtid,
bever under rommets hvelving
når de store klokker slår.
3 Ingen tid så full av fremtid
som den tid vår Frelser gir oss,
han som gikk sin vei i tiden
og ble døpt med korsets dåp.
I den mørke vinternatten
lyser håpets klare stjerne.
Aldri var vår jord alene.
Aldri er vi uten håp.
Eyvind Skeie, primo januari 1998
Melodi ved Egil Hovland
Igjen sitter jeg her tenker på alle mine venner i den koptiske kirke.
Hvordan skal de nå agere i det nye Egypt som begynner å ta form?
Forutsatt at det blir et reelt demokrati, må de omstille seg på en helt ny hverdag.
I denne nye hverdagen må de redefinere sitt forhold til innflytelse og makt.
De må rett og slett begynne å søke innflytelse og makt. I det minste tilstrekkelig innflytelse og makt til å kunne påvirke situasjonen for seg og sine. Det gjelder ikke bare vedrørende religionsfrihet og borgerlige rettigheter, men også innen utdanning og helse og ikke minst i forhold til det enorme fattigdomsproblemet som store deler av den kristne befolkningen er en del av.
Det å søke innflytelse har i og for seg alltid vært en del av overlevelsesstrategien for kopterne. Noen av dem har, i kraft av egen dyktighet og evne til å leve i systemene, kommet ganske langt, selv om den religiøse identiteten normalt vil hindre dem i å nå de aller høyeste embeter og verv.
Men det å søke makt har ikke vært en koptisk væremåte. De har ingen kultur for dette, men heller for å skjule seg og sine ambisjoner for ikke å provosere motkreftene unødig.
I det fungerende demokrati må det være partier og enkeltpersoner som søker makt og medbestemmelse. Uten at aktørene har en vilje og gis en mulighet til å styre, vil det politiske livet forfalle.
Jeg tenker igjen på en del av de unge kopterne jeg har møtt i Egypt, både kvinner og menn. For mange av dem er det lang vei frem til de er klare for å søke innflytelse og makt. Det ligger ikke bare i systemet og den manglende demokratiske tradisjon, men også på det personlige planet.
Våre egyptiske venner snakker ofte om to begreper, nemlig “empowerment” og “equipment”. Det går kanskje an å oversette disse ordene med “mental beredskap” og “fysisk beredskap”. De må ha tro på at det er mulig å finne veien og ha utstyr til å gå den.
Jeg vet faktisk ikke om det finnes noen sosial og politisk ungdomsorganisasjon blant de kristne i Egypt.
Kanskje landets unge kristne trenger hjelp og inspirasjon utenfra for å bygge noe slikt?
En utfordring for Kristelig Folkepartis ungdom - eller for ungdom i Stefanusalliansen, tidligere Norsk Misjon i Øst?
Jeg våknet til summing av barnestemmer, akkompagnert av gartnernes anleggsmaskiner utenfor huset her på Kolbotn.
Så får vi romjul hvor ferdigstlling av tomten går foran julefreden, både for de ansatte og oss.
I går var det nesten tyve store og små mennesker her. Det gikk helt fint, alle hadde et sted å sitte mens de spiste sin kalkun.
Denne dagen vil gå med til å ha besøk av de fire barnebarna fra Hamar, samt rydde litt i huset, pluss en mulig test av vårt nye medlemskap på Elixia. For meg som har vært en ganske trofast jogger, en karriere mine knær snart sier nei til, blir det interessant om tilbudet hos Elixia vil bli opplevd som tilfredsstillende. Jeg liker ikke linjegymnastikk, men fruen, som alt har vært på yoga og pilates, mener at mine forestillinger om det gymnastiske fellesskap er sørgelig foreldet.
Man får se!
Men løpe på tredemøllen liker jeg godt. Det minner om slikt jeg er vant til, enten det handler om å jogge eller å springe til stasjonen.
Men nå skal man røske av seg noen grånende skjeggstubber og starte dagen for alvor, dog med et smil!
Dette er en salmetekst som utforsker et språkspill som plasserer mennesket i en kosmisk sammenheng og som er inspirert både av Bibelens aller første vers om skapelsen og av en mer moderne innstilling. Teksten bygger på et dikt jeg skrev for noen år siden, til et motiv i takmaleriene i Oslo Domkirke.
Nå lar jeg denne salmen (eller diktet) stå som min julehilsen til dere alle!
Gledelige dager ønskes enhver!
1 Gud i atomets kjerne,
lyset i urtidens mørke,
vis oss ditt mektige navn
i den flammende sirkel.
Berør vårt liv, stig inn, kom nær
og la oss ane hvem du er!
2 Du som var før det skapte,
Gud over stjerner og sandkorn,
du som har gitt oss vårt preg
med ditt hellige bilde:
Berør vårt liv, stig inn, kom nær
og la oss ane hvem du er!
3 Du som har skapt vår lengsel,
hør våre klager og anrop:
Tiden som fører oss bort,
la den ta oss tilbake,
berør vårt liv i Jesus Krist,
så vi kan komme hjem til sist.
4 Bær oss mot lysets rike,
bortenfor alt det vi kjenner!
Du som er utenfor alt
og som bor i vårt hjerte:
Velsign vårt liv, vårt håp, vår vei
til vi går opp i lys hos deg!
© Eyvind Skeie 2011
Noen lurer kanskje på hvordan det går med min TV-titting.
Det er slik at jeg i går fikk snakke med et levende menneske i Canal Digital.
Denne høflige personen uttalte at det er et eller annet (hva sa han ikke) som gjør at Canal Digital er litt bakpå seg selv for øyeblikket, derfor svarer man der i gården ikke straks på henvendelser via “Min side” eller andre former for kontakt.
Han foreslo at jeg skulle gjøre en god del ting som har gjort sikkert tretti ganger før, uten at det har virket.
Da jeg fikk ham til å forstå at jeg faktisk ikke er helt hjernedød når det gjelder tekniske duppeditter, gikk han med på å sende en ny dekoder. Men det vil ta omkring fjorten dager.
Da vil vi til sammen ha vært uten TV i to måneder.
Da jeg nevnte dette, uttalte han at Canal Digital ville se på en “kompensasjon”, i det minste skulle han la et hint om dette “følge saken”.
Dermed har jeg en “sak”, uten at jeg dermed er en “sak”, får man håpe. I hvert fall ikke grønnsak!