Nå har jeg lagt alle programmer og manusark inn i en blå perm, og holder på med å gjøre i stand alt det andre som behøves på en turne som denne: salmebøker, tekster, cd-plater, kasse for salg og masse annet. I tillegg til klær og andre fornødenheter på det mer kroppslige plan. Samt joggeklær!

Jeg har kommunisert med alle jeg skal besøke i løpet av de siste dagene, og det meste synes å være på plass. Om det er noe som ikke er på plass, må det improviseres. Heldigvis har jeg visst talent for dette. Og til alt hell er jeg faktisk selv i stand til å fremføre mine egne sanger, slik at jeg kan klare mer bra på egen hånd.

Men det er likevel veldig fint å møte alle de korene og organistene som nå har forberedt seg, og som jeg skal å samarbeide med.

Jeg hører til dem som mener at organistene er noen av kirkens aller viktigste ressurser, de står langt fremme i kirkens kulturfront - og får ikke alltid den takk de fortjener.

Det var kveldens siste melding herfra.

NU skal det pakkes ferdig, og i morgen er det full fres (dog innenfor fartsgrensene).

Jeg liker godt å komme rundt og hilse på folk i de lokale menigheter.
Det er viktig for meg som forfatter av tekster for det meste til kirkelig bruk, og jeg får også mye inspirasjon fra det.
Det gjør meg heller ikke noe å sitte i bilen i mange timer, som jeg nå skal gjøre. Biltid alene er tid for gode og nye tanker.

HER ER TURNEPROGRAMMET:

10 mars, formiddag:
Foredrag om gudstjenestens dramaturgi for prester og organister i Agder bispedømme (Skien).

10 mars, kveld:
Salmekveld i Grimstad kirke sammen med Svein Ellingsen.

11. mars, kveld:
Salmekveld i Stavanger Domkirke, “Salme og livsfølelse”

12. mars, dag:
Delta på internt arbeidsseminar sammen med noen fra Statens Senter for Atferdsforskning, i et felles prosjekt (barndom, ikke salmer!)

13 mars, kveld:
Salmekveld i Bryne kirke

14. mars, formiddag:
Gudstjeneste i Karmøydomen, Avaldsnes kirke

14. mars, kveld:
Salmekveld Torvastad kirke, Salme og livsfølelse”

15. mars, kveld:
Salmekveld Vedvågen, “Salme og livsfølelse”

16. mars, formiddag:
Stabssamling Karmøy, tema: “Livsfølelse og livsuniverser i trosopplæringen”

16. mars, kveld:
Salmkveld Nysæter kirke, Stord, tema: “Salme og livsfølelse”

17. mars, formiddag:
Stabssamling Stord, tema: “Livsfølelse og livsuniverser i trosopplæringen”

17. mars, kveld: Kopervik
Temakveld med tema fra mitt foredrag på Kirkemøtet i 2008: “Jeg tror på Jesus Kristus, refleksjon og utfordring”

18. mars: kveld
Salmekveld Fitjar, tema: “Et liv med salmer, glimt fra min livsfortelling”
Eller var tema “Fra Portveien til Paradis og tilbake”. Det blir det samme, jeg fyrer løs og håper at folket ikke faller i søvn!

Fredag 19. mars kjører jeg så tilbake til Nordstrand, før en dags hvil før neste etappe.
Hvor den går, skal jeg fortelle når så langt kommer.

Jeg har valgt å ha “livsfølelse” som et grunnleggende tema på denne salmereisen.

Om det gis meg krefter og inspirasjon til å skrive flere salmetekster, skal “livsfølelse” være et viktig stikkord for det jeg prøver å skape.

Normalt er det slik i Norge at tekst og musikk representerer en rettighet hver. Denne rettigheten honoreres med et beløp som er fastsatt ut fra Folketrygdens grunnbeløp G, og er i dag 75 kroner for en salme trykket i ett tusen eksemplarer.

Dette betyr at en tekstforfatter har 7500 kroner i honorar for en tekst i 100 000 salmebøker, eller 15 000 for en tekst i 200 000 salmebøker.

Men så kommer det inn et annet forhold:

Hvis denne teksten eller melodien også er utgitt på et musikkforlag, vil musikkforlaget normalt ha fått en råderett over åndsverket gjennom musikkforlagsavtalen. En musikkforlagsavtale er noe helt annet enn en normalkontrakt ved bokutgivelse. Det må man forstå for å skjønne dette.

Ved en bokforlagsavtale lisensierer forfatteren retten til å kopiere i boken i eksemplarer til bokforlaget. Ved en musikkforlagsavtale eier forlaget rettigheten sammen med forfatter eller komponist i hele verkets opphavsrettslige levetid (til 70 år etter opphavsmannens død). Slike life of copyright avtaler er spesielle for musikkforlagsbransjen. Fra tid til annen blir det rettslige tvister mellom opphavsmenn som vil si opp slike avtaler og musikkforlagene, og juridisk står musikkforlagene meget sterkt i disse tvistene.

For å råde over denne rettigheten og arbeide for at den blir spredt, for eksempel til en salmebok, vil forlaget ha 50 % av det beløpet rettigheten bringer inn. Det betyr at de 15000 kronene for 200 000 salmebøker blir innbetalt til musikkforlaget som har kontrakten, hvoretter dette forlaget beholder 50% og sender 50 % videre til opphavsmannen. Slik noen musikkforlag praktiserer dette, kan det ta flere år før disse pengene endelig kommer til forfatter eller komponist.

Det beløpet tekstforfatteren sitter igjen med for 200 000 salmebøker er da 7500 kroner, som er et ganske beskjedent beløp.

Men hvorfor blir det da debatt om dette?

Det er fordi dette først blir interessant som inntekt når man besitter en stor mengde slike rettigheter. Det er det meget få enkeltpersoner som gjør, men flere forlag. Sitter et forlag på 200 rettigheter i salmeboken, vil disse rettighetene skape inntekter på 3 millioner til rettighetshaverne på et opplag av 200 000 salmebøker. Forlaget vil da beholde 1,5 millioner av disse pengene, og sende 1,5 millioner videre til opphavsmennene.

Hvis et forlag som utgir en sangbok eller salmebok selv sitter på en stor del av rettighetene i dette verket, vil forlaget altså dermed spare seg selv for betydelige utgifter. Hver eneste kontrakt forlaget mottar i undertegnet tilstand, representerer en lettelse i økonomien på 7500 kroner, etter denne utregningen. Hvis det koster 35 kroner å trykke og binde en enkelt salmebok, utgjør dette produksjonskostnadene for 214 salmebøker, for å si det på en enkel måte.

Sitter forlaget på 200 rettigheter, representerer dette trykningsutgiftene til nesten 43 000 salmebøker til 35 kroner. Dette er kanskje vel fantasifullt, men likevel ikke så langt fra realitetene.

Derfor er det uhyre interessant for en slik utgiver å sitte på så mange rettigheter som mulig, mens det kanskje betyr mindre for en tekstforfatter eller komponist å tjene 7500 eller 15000 kroner. For de skapende kunstnerne er kanskje det viktigste å være representert i salmeboken.

Og så får det bli opp til leserne av denne blogg å ta stilling hvor børsen og katedralen befinner seg i denne sammenhengen.

Men jeg mener faktisk at teksten og/eller melodien er verd sine 15000 kroner i 200 000 bøker.

Grunnen til at jeg er engasjert i dette, har ikke så mye å gjøre med penger som at jeg mener at dette skal være rettferdig og transparent.

I dagens Vårt Land forsøker journalisten å finne ut litt om hvordan man i Kirkens Hus ser på denne saken, ikke minst i forhold til dette med anbud, pris og en mulig konflikt mellom Kirkerådet og den forlagsenheten som har fått oppdraget med å utgi de to nye salmebøkene, som nå er blitt redusert til en bok.

Avisen trekker frem dette med prisen på den nye salmeboken. For min del synes jeg ikke at dette med pris på salmeboken er så viktig. En salmebok som er i bruk blir slitt, og på et eller punkt må enhver menighet skaffe seg nye salmebøker, enten de er gamle eller nye.

Som opphavsmann til salmer er det faktisk noe annet jeg reagerer på i det Vårt Land bringer til torgs vedrørende salmebok og økonomi. Det er den delen av kontrakten mellom forlaget og Kirkerådet som handler om sier følgende: “Dersom Forlaget får vesentlige endringer i sine rettighetskostnader, for eksempel ved at rettighetshavere ved en ny utgave av salmeboken ikkelenger aksepterer honorering etter den ikke-kommersielle satsen, har Forlaget rett til å endre prisene basert på dokumenterte merkostnader.”

Her virker det som om Kirkerådet og Forlaget har forhandlet seg frem til enighet om at det er opphavsmennene som skal “subsidiere” den lave prisen på salmeboken.

Jeg liker veldig dårlig at Kirkerådet og Forlaget gjør en slik “avtale” uten at den tredje parten, nemlig opphavsmennene eller deres organisasjon (NOPA) er representert ved forhandlingsbordet. Det er ikke slik det skal være.

I går kjørte vi til havnebyen Heerlingen, og hva møttes oss ved kanalen som fører innover i landet, og hvor de store elvebåtene som frakter gods lå tett i tett med sine nedsenkbare kjøler på siden. Kameler!

Det har vært kommunalvalg i Holland i disse dager, og en antimuslimsk bølge har styrket seg. Kan dette være kameler som likevel ikke har latt seg sluke i løpet av valgkampen. Hvem vet?

Eller er det en utflyttet sjeik fra Dubai som har hatt med seg disse kamelene i håndbagasjen?

Fra min tid i dyreparken i Kristiansand vet jeg en del om kameler. Jeg har også skrevet litt i en bok om de baktriske kamelene, som kommer fra landet Baktria - som lå et eller annet sted i nærheten av Afghanistan.
De baktriske kamelene er meget hardføre og bryr seg neppe om et lite snefall i Heerenveen eller Haarlingen.

Det samme gjelder nok deres fettere i Sahara. De er vant til lave nattetemperaturer, i det minste.

Derfor lar jeg meg ikke vippe av pinnen av noen tilfeldige kameler i Haarlingen. De har det sikkert fint, der de trasker rundt i sine tresko (!) og tygger drøv på gammelt valgflesk. Dette ble visst for mye. Stopp. Over og ut.
Vi skal nå kjøre til Antwerpen, langt unna de hollandske kameler…

Nå er klokken presis 12:30, og folk reiser seg opp fra sine kontorplasser og beveger bort dit denne nordmann har residert alene i en times tid. Det er lunsj!

Samtidig utspiller det seg en del sosiale aktiviteter i området.

En gruppe spiller kort. To yngre medarbeider spiller bordtennis, men de fleste andre kommer med sine tekopper, medbringende en matboks med sin salat og sine skiver. En hyggelig stemning!

Hvorvidt det blir noen lunsj til denne innreiste nordmann, er uvisst foreløpig. Det vil vise seg.
Foreløpig senker jeg blikket mot dataskjermen og prøver å se important ut.

Etter dagens første møte gikk vi en tur omkring på området og så på alle bygningene. Det er interessant at ånd i bibler og bøker kan resultere i såpass gedigne bygninger. En skarve skribent klarer seg stort sett med sitt hode og sine skriveverktøyer, enten det er en kulepenn eller en datamaskin.

Men på denne enkle enmannsaktiviteten er det altså bygget opp en mektig industri som resulterer i store bygningsmasser og ditto investeringer.

Samtidig kan en enkelt forfatter i våre dager nå enormt langt ut bare ved hjelp av sitt eget hode og sine fingertupper - samt med bistand fra Nettet. En utfordrende, kompleks og spennende verden!

Under kveldens middag har vi likevel ikke i det hele tatt snakket om skøyting på isen, men om helt andre spørsmål. For eksempel spørsmål knyttet til publisering av kristen litteratur i Europa og i andre land.
Det har vært en meget engasjert samtale, med stort alvor - som temaet innbyr til - men også med mye latter og mange innfall, slik det ofte blir når kreativiteten råder.

Det er allerede ganske sent, og kanskje på tide å gå til sengs, av minst to grunner:

Det gjelder å være frisk til alle møtene i morgen, hvor tanker skal utveksles og ideer presenteres - og jeg har kun kjøpt en begrenset tid til å sitte her og skrive på bloggen.

Tiden løper ut, forhåpentlig hverken livstiden eller nådetiden, men den tid T-mobil har solgt til denne reisende fra landet i nord.

God natt til Eder alle!

Her er slutten av scenen fra Amsterdam, hvor Terje er med på et veldig slagsmål, som ender med at han hjelper kaptein Pram:

Fylleslagsmålet utvikler seg slik at kapteinen blir liggende underst. Han får problemer. Terje Vigen trer frem og løfter nederlenderen bort. Sjøfolkene ler.
Kaptein Pram tørker bort litt neseblod og ser på Terje.
Kapteinen tar Terje i armen.

Kapteinen:

Du løftet mannen bort,
din frekke hvalp!

Terje:

Du var i nød, kaptein!
Jeg bare hjalp.

Kapteinen:

Ba jeg om hjelp fra deg,
din unge slamp?

Terje:

Jeg bare ordnet opp
en ujevn kamp!

Sjøfolkene ler og Terje får sympati.

En militær offiser ser på Terje og går mot ham.

Flere:

Amsterdam,
hvor vi sitter og gliser!
Amsterdam,
der en sjømann forliser!
Amsterdam.

Alle:

Amsterdam!

Offiseren slår Terje på skulderen, Terje rager over ham.

Offiseren:

Du kjempet bra, min venn!
Jeg er på vei
til Bernadottes hær,
kom bli med meg!

Terje:

Jeg var på annen kurs.
Problemet er:
Jeg mistet båten min
og strandet … her!¨

Sjømennene ler

Offiseren:

Bli med til ærens mark,
i blod og ild
blir sjelen født på ny,
og du blir til!

Kaptein Pram reiser seg opp og kommer mot Terje og offiseren.
Han føyser offiseren bort og står foran Terje.

Kaptein Pram:

Dra ut for å kjempe
for din fyrste i sør,
men del nå med meg
et glass vin…før du dør!

Sjøfolkene:

Dra ut for å krige
på ære og tro,
men bland først litt øl
i ditt brusende blod!

Terje trenger seg frem og dytter både kapteinen og offiseren til side.

Terje:

Jeg vil ikke krige,
jeg vil ikke slåss.
Det veldige hav
vil jeg byde min tross.

Kaptein Pram:

“Det veldige hav”
er et ord jeg forstår.
Velkommen ombord
når Foreningen går!

Kaptein Pram og Terje rekker hverandre hånden. Kapteinen løfter glasset sitt. En av jentene stikker et glass i Terjes hånd. Han nøler, ser på kapteinen, drikker. Sjømennene roper, hopper frem, slår ham kameratslig på ryggen. Under neste sang ryddes scenen. Illusjon av hav og skip, lys og horisont.

Og så til sist mine manende ord til komponisten, hvem nå det måtte være eller bli:

Til komponist:
Jeg ønsker at du skal bruke disse elementene og la motivene flyte over i hverandre i et sterkest mulig uttrykk. Bygge lag på lag mot den endelige eksplosjonen, denne sangen skal gjenskape Terjes kamp mot havet, vise hans natur og hans triumf som kraftkar og sjømann. Her må det skapes noe maskulint og mektig!

Dett var dett!

Hvis noen vil kjøpe en libretto til en folkemusikal om Terje Vige, er det bare å ta kontakt!

Amsterdam neste!

Fra vi møttes på en reise i Israel i 1996 arbeidet vi i flere år med bildene og teksten.

Tekst og bilder begynte å ta form, men hvordan skulle vi så lage selve boken?

Det kunne ikke skje på annen måte enn å trekke inn Klaus Erik Krogh, den danske bokdesigner som jeg hadde kjent helt fra det tidlige 80-tallet.

Klaus var sporty og stilte opp med all sin entusiasme og fagkunnskap.

Mellom disse to, Terje og Klaus, begynt det å skyte kreative gnister, og resultat ble at vi ønsket å designe et helt nytt skriftsnitt for å lage denne boken.

Terje Grøstad skar hele alfabetet ut i tre, i nært samarbeid med Klaus, og Klaus og hans stab i Århus digitaliserte så disse bokstavene og tilpasset dette til det vi kaller for en font.

Nå eksisterer denne fonten, selv om den hittil bare har vært brukt i en eneste bok.

De færreste som skaffer seg “Vann av klippen” vet at sitter med en bok som er den eneste i sitt slag med dette skriftsnittet.

Jeg skriver dette nå, fordi skriften er blitt registrert av Norsk Forening for Bokhåndverk. Og det er vi veldig stolte over:

Groestadkrogh
Terje Grøstad, 2007
Til den praktfulle bokutgivelsen «Vann av klippen» (tekst av Eyvind Skeie, bilder (tresnitt) av Telemark-kunstneren Terje Grøstad, utgitt av Nordisk Kirkekunst 2007) skar Terje Grøstad ut en skrift i tre. Skriften ble så digitalisert for denne utgivelsen av det danske grafiske firmaet 2Krogh AS, som ved Klaus E. Krogh også designet boka.