Eyvind Skeie

Hollandske kameler

Det har falt snø over Heerenveen i natt. Riktignok ikke mye, men tilstrekkelige mengder til å hylle landskapet i hvitt.

I går kjørte vi til havnebyen Heerlingen, og hva møttes oss ved kanalen som fører innover i landet, og hvor de store elvebåtene som frakter gods lå tett i tett med sine nedsenkbare kjøler på siden. Kameler!

Det har vært kommunalvalg i Holland i disse dager, og en antimuslimsk bølge har styrket seg. Kan dette være kameler som likevel ikke har latt seg sluke i løpet av valgkampen. Hvem vet?

Eller er det en utflyttet sjeik fra Dubai som har hatt med seg disse kamelene i håndbagasjen?

Fra min tid i dyreparken i Kristiansand vet jeg en del om kameler. Jeg har også skrevet litt i en bok om de baktriske kamelene, som kommer fra landet Baktria - som lå et eller annet sted i nærheten av Afghanistan.
De baktriske kamelene er meget hardføre og bryr seg neppe om et lite snefall i Heerenveen eller Haarlingen.

Det samme gjelder nok deres fettere i Sahara. De er vant til lave nattetemperaturer, i det minste.

Derfor lar jeg meg ikke vippe av pinnen av noen tilfeldige kameler i Haarlingen. De har det sikkert fint, der de trasker rundt i sine tresko (!) og tygger drøv på gammelt valgflesk. Dette ble visst for mye. Stopp. Over og ut.
Vi skal nå kjøre til Antwerpen, langt unna de hollandske kameler…

Jongbloed

Jongbloed er et av verdens ledende bibeltrykkerier og et forlagshus med mange ulike aktiviteter.
Selskapet ligger i Heerenveen og har et anselig antall kvadratmeter til rådighet i noen store bygg.
Selve administrasjonen ligger i annen etasje i hovedbygget, i et temmelig omfangsrikt kontorlandskap, med store, åpne flater.

Nå er klokken presis 12:30, og folk reiser seg opp fra sine kontorplasser og beveger bort dit denne nordmann har residert alene i en times tid. Det er lunsj!

Samtidig utspiller det seg en del sosiale aktiviteter i området.

En gruppe spiller kort. To yngre medarbeider spiller bordtennis, men de fleste andre kommer med sine tekopper, medbringende en matboks med sin salat og sine skiver. En hyggelig stemning!

Hvorvidt det blir noen lunsj til denne innreiste nordmann, er uvisst foreløpig. Det vil vise seg.
Foreløpig senker jeg blikket mot dataskjermen og prøver å se important ut.

Etter dagens første møte gikk vi en tur omkring på området og så på alle bygningene. Det er interessant at ånd i bibler og bøker kan resultere i såpass gedigne bygninger. En skarve skribent klarer seg stort sett med sitt hode og sine skriveverktøyer, enten det er en kulepenn eller en datamaskin.

Men på denne enkle enmannsaktiviteten er det altså bygget opp en mektig industri som resulterer i store bygningsmasser og ditto investeringer.

Samtidig kan en enkelt forfatter i våre dager nå enormt langt ut bare ved hjelp av sitt eget hode og sine fingertupper - samt med bistand fra Nettet. En utfordrende, kompleks og spennende verden!

I Heerenveen

Nå sitter jeg på et hotell i Heerenveen, et sted vi nordmenn og kvinner forbinder med skøyter.

Under kveldens middag har vi likevel ikke i det hele tatt snakket om skøyting på isen, men om helt andre spørsmål. For eksempel spørsmål knyttet til publisering av kristen litteratur i Europa og i andre land.
Det har vært en meget engasjert samtale, med stort alvor - som temaet innbyr til - men også med mye latter og mange innfall, slik det ofte blir når kreativiteten råder.

Det er allerede ganske sent, og kanskje på tide å gå til sengs, av minst to grunner:

Det gjelder å være frisk til alle møtene i morgen, hvor tanker skal utveksles og ideer presenteres - og jeg har kun kjøpt en begrenset tid til å sitte her og skrive på bloggen.

Tiden løper ut, forhåpentlig hverken livstiden eller nådetiden, men den tid T-mobil har solgt til denne reisende fra landet i nord.

God natt til Eder alle!

Amsterdam

I morgen bærer det av sted den samme by hvor Terje Vigen en gang var, nemlig til Amsterdam.
Jeg kommer i tanker om at jeg - for mange år siden - skrev en libretto til en “folkemusikal” om Terje Vigen.
Det gikk med denne musikalen som med Terje Viges båt: den sank.
Ingen komponist har noensinne berørt dette stoffet, og det er kanskje like bra.

Her er slutten av scenen fra Amsterdam, hvor Terje er med på et veldig slagsmål, som ender med at han hjelper kaptein Pram:

Fylleslagsmålet utvikler seg slik at kapteinen blir liggende underst. Han får problemer. Terje Vigen trer frem og løfter nederlenderen bort. Sjøfolkene ler.
Kaptein Pram tørker bort litt neseblod og ser på Terje.
Kapteinen tar Terje i armen.

Kapteinen:

Du løftet mannen bort,
din frekke hvalp!

Terje:

Du var i nød, kaptein!
Jeg bare hjalp.

Kapteinen:

Ba jeg om hjelp fra deg,
din unge slamp?

Terje:

Jeg bare ordnet opp
en ujevn kamp!

Sjøfolkene ler og Terje får sympati.

Musikken går.

Kapteinen griper etter Terje.
Terje river seg løs, men kapteinen følger etter ham.

På gulvet står en stor tønne.
De to blir stående mot hverandre rundt tønna.
Kapteinen løfter tønna opp og går mot Terje.

Terje ser på kapteinen. Et smil farer over ansiktet hans.
Så går han bort og tar kapteinen om livet og løfter både kapteinen og tønna opp i luften . Kaptein Pram spreller med beina.

Terje bærer kaptein Pram bort til døren og slipper ham ned. Kapteinen blir sittende fortumlet på gulvet.
Folk i kneipen nikker bifallende til Terje.

En militær offiser ser på Terje og går mot ham.

Flere:

Amsterdam,
hvor vi sitter og gliser!
Amsterdam,
der en sjømann forliser!
Amsterdam.

Alle:

Amsterdam!

Offiseren slår Terje på skulderen, Terje rager over ham.

Offiseren:

Du kjempet bra, min venn!
Jeg er på vei
til Bernadottes hær,
kom bli med meg!

Terje:

Jeg var på annen kurs.
Problemet er:
Jeg mistet båten min
og strandet … her!¨

Sjømennene ler

Offiseren:

Bli med til ærens mark,
i blod og ild
blir sjelen født på ny,
og du blir til!

Kaptein Pram reiser seg opp og kommer mot Terje og offiseren.
Han føyser offiseren bort og står foran Terje.

Kaptein Pram:

Dra ut for å kjempe
for din fyrste i sør,
men del nå med meg
et glass vin…før du dør!

Sjøfolkene:

Dra ut for å krige
på ære og tro,
men bland først litt øl
i ditt brusende blod!

Terje trenger seg frem og dytter både kapteinen og offiseren til side.

Terje:

Jeg vil ikke krige,
jeg vil ikke slåss.
Det veldige hav
vil jeg byde min tross.

Kaptein Pram:

“Det veldige hav”
er et ord jeg forstår.
Velkommen ombord
når Foreningen går!

Kaptein Pram og Terje rekker hverandre hånden. Kapteinen løfter glasset sitt. En av jentene stikker et glass i Terjes hånd. Han nøler, ser på kapteinen, drikker. Sjømennene roper, hopper frem, slår ham kameratslig på ryggen. Under neste sang ryddes scenen. Illusjon av hav og skip, lys og horisont.

Og så til sist mine manende ord til komponisten, hvem nå det måtte være eller bli:

Til komponist:
Jeg ønsker at du skal bruke disse elementene og la motivene flyte over i hverandre i et sterkest mulig uttrykk. Bygge lag på lag mot den endelige eksplosjonen, denne sangen skal gjenskape Terjes kamp mot havet, vise hans natur og hans triumf som kraftkar og sjømann. Her må det skapes noe maskulint og mektig!

Dett var dett!

Hvis noen vil kjøpe en libretto til en folkemusikal om Terje Vige, er det bare å ta kontakt!

Amsterdam neste!

En ny skrift

Da vi laget boken “Vann av klippen”, bestemte vi oss for at hele boken skulle være et kunstverk.
Vi var to personer som stod bak dette i utgangspunktet, det var Terje Grøstad med sine bilder og undertegnede med tekst.

Fra vi møttes på en reise i Israel i 1996 arbeidet vi i flere år med bildene og teksten.

Tekst og bilder begynte å ta form, men hvordan skulle vi så lage selve boken?

Det kunne ikke skje på annen måte enn å trekke inn Klaus Erik Krogh, den danske bokdesigner som jeg hadde kjent helt fra det tidlige 80-tallet.

Klaus var sporty og stilte opp med all sin entusiasme og fagkunnskap.

Mellom disse to, Terje og Klaus, begynt det å skyte kreative gnister, og resultat ble at vi ønsket å designe et helt nytt skriftsnitt for å lage denne boken.

Terje Grøstad skar hele alfabetet ut i tre, i nært samarbeid med Klaus, og Klaus og hans stab i Århus digitaliserte så disse bokstavene og tilpasset dette til det vi kaller for en font.

Nå eksisterer denne fonten, selv om den hittil bare har vært brukt i en eneste bok.

De færreste som skaffer seg “Vann av klippen” vet at sitter med en bok som er den eneste i sitt slag med dette skriftsnittet.

Jeg skriver dette nå, fordi skriften er blitt registrert av Norsk Forening for Bokhåndverk. Og det er vi veldig stolte over:

Groestadkrogh
Terje Grøstad, 2007
Til den praktfulle bokutgivelsen «Vann av klippen» (tekst av Eyvind Skeie, bilder (tresnitt) av Telemark-kunstneren Terje Grøstad, utgitt av Nordisk Kirkekunst 2007) skar Terje Grøstad ut en skrift i tre. Skriften ble så digitalisert for denne utgivelsen av det danske grafiske firmaet 2Krogh AS, som ved Klaus E. Krogh også designet boka.