Eyvind Skeie

En gave fra Samnanger

I dag kom det inn en stor gave fra Samnanger via mail.

Gaven var fra komponist Eilert Tøsse, som også er organist i Samnanger.

Eilert har satt seg ned med boken “Vann av klippen” og har komponert musikk til 55 av bønnene i denne boken. Det er blitt noen små, musikalske kraftperler, til liturgisk bruk og meditasjon, gjerne ved at de kan gjentas flere ganger, slik vi er kjent med når det gjelder sangene fra Taizé.

Jeg har skrevet ut alle disse sangene og har spilt og sunget meg gjennom en god del av dem. Og ja, de fungerer! Noen av dem er det vi vil kalle “mollstemte” og ettertenksomme, mens andre fremtrer som små, klukkende bekker av glede.

Foreløpig vil jeg bare si takk til Eilert Tøsse for denne musikalske rikdommen fra hans musikalske overflødighetshorn.

Og så får vi finne ut hvordan disse tonene skal bli gjort tilgjengelig for flere.

Det kommer, i sin tid!

Søndagshilsen

Kjære lesere av min blogg,

i dag måtte jeg skulke kirkegangen, da min komponist Hosam Nasheed skulle reise ut av Kairo og måtte ha sangtekster av meg før avgang.

Dermed ble jeg opptatt med å lese inn alle de norske tekstene i Garageband på min Mac, slik at han kan forstå setningsmelodien, samtidig som jeg fikk laget ord for ord oversettelser til engelsk, for at også innholdet skal være noenlunde klart for komponisten. Så er det bare å vente på hva han kommer opp med. Spennende!

Jeg hitsetter to vers fra dette verket om den hellige oljen. Det er den salmen som skal følge fortellingenom Jesu vandring gjennom dødsriket. Det finnes ikke så mange salmer om dette tema i vår troslære. Men selvsagt har vi Grundtvigs mektige: “I natt blev der banked på Helvedes port”.

Min tekst er nok noe mildere enn Grundtvigs nordiske kjempevise. Salmen har fire vers, men de to første lyder slik:

Se, nå gjester soloppgangen

1 Se, nå gjester soloppgangen
dem som bor i dødens dal.
Jesus vandrer gjennom graven
underveis mot himlens sal.
På hvert sted han setter foten
spirer påskens liljer frem,
mens Guds engler glade jubler:
”Jesus er på veien hjem!”

2 ”Se, jeg lever,” sier Jesus,
”dere skal ha liv i meg.
Gjennom gravens mørke riker
har jeg funnet sti og vei.
Hør, enhver som sårt har lengtet
etter frelsens morgengry:
Her er mer enn dere ventet.
Hele verden skal bli ny!”

Eyvind Skeie 2010 (2 vers av 4)

Sommerens siste gleder

Denne uken har v i vært på Daftö i et forsøk på å tyne ut sommerens siste gleder.

Det er veldig fint å være på et hyttefelt med over 50 hytter når vi så å si er de eneste som holder stand. Skjønt ikke helt, noen andre er her, blant annen en nyslått pensjonist fra Ørebro - samt noen andre naboer. Det er hyggelig!

Og det gjør det litt enklere for Husets Herre og Vokter Eyvind å ta en overnatting i Oslo i forbindelse med noen møter.

Det begynner nemlig å bli mørkt om kveldene nå. Og høstens spøkelser og skrømt synes liste seg rundt hyttene i den dunkle natten, eller er det bare vinden og regnet som pusler omkring der ute på grusen?

Denne dagen har jeg brukt til å renskrive ni sanger til prosjektet om den hellige oljen. Nå skal jeg lese tekstene inn i Garageband - og sende det hele til komponisten Hosam Nesheed i Kairo. Han ønsker de norske tekstene lest inn, slik at han kan lage melodier som følger den norske setningsbetoningen.

En gang i oktobober drar jeg ned for å høre på musikken og planlegge oppføring i Kairo, i en koptisk kirke. Spennende. Det er Norsk Misjon i Øst som er med på dette prosjektet, som vi håper skal gi økt oppmerksomhet omkring den koptiske tradisjon og samtidig være en solidaritetshandling mot våre koptiske venner og deres rike, åndelige tradisjon.

Men nå:

Kaffe i glasshuset, under en grånende kveldshimmel. Sommerens siste gleder!

Tidens elv

I går våknet jeg tidlig av noe som surret i hodet mitt. Det var en romantittel: “Jeg forbanner tidens elv” (Per Petterson).

Denne setningen kvernet rundt i tankene mine og jeg klarte ikke å få dem til å falle til ro.

I halvt bevisstløs tilstand begynte jeg å sette inn en slags motkraft mot denne suggestive setningen. Og da jeg satte meg ned for å arbeide i min ørlille skrivestue på Daftö, skrev jeg ned noen linjer som er et slags dikt eller kanskje begynnelsen på en salme. Jeg vet ikke hva.

Det er av og til merkelig med de kreative prosesser. Noen ganger kan de styres på en rasjonell måte, mer eller mindre. Men av og til er det som om språkets egne, suggestive krefter driver sitt eget spill i vår bevissthet, og vi kan ikke gjøre annet enn å adlyde.

Jeg vet ikke om disse versene om tidens elv er fullbyrdet i sin nåværende form. Kanskje er dette bare en skisse, noen uferdige streker i et motiv som egentlig er helt annerledes og mye større.

Eller kanskje har disse korte versene klart å fange noe av kompleksiteten i det som begynte å røre seg i min bevissthet da setningen “Jeg forbanner tidens elv” ikke gav meg ro.

Tolle, lege! Ta og les!

Velsignet tidens elv

Velsignet tidens elv,
så mektig og så stor,
den bærer alle skapninger
som finnes her på jord.

Velsignet er vårt håp,
velsignet er vår drøm!
Å, hellige mysterium
i nådens dype strøm!

Eyvind Skeie 2010

Høvdingen Terje Grøstad

Terje Grøstad, originally uploaded by Eyvind Skeie.

Dette bildet tok jeg for et drøyt år siden i Dalen i Telemark, hjemme hos Ingrid og Gunnar Grøstad Johnson.

Ingrid er barnebarnet til Terje Grøstad, og hun og Gunnar har overtatt en gammel doktorgård på Dalen i Telemark. Det er en riktig staselig gammel bygning, som absolutt fortjener å bli tatt hånd om av noen som vet både å besjele og sette i stand en slik bygning.

På vår lille rundvandring i bygget kom vi innom dette gamle rommet, og jeg fikk Terje til å sette seg i stolen, hvoretter jeg knipset en hel del bilder av ham, i det sparsomme lyset som var til stede der og da.
Gunnar, som ellers er lege i Vinje og omkring, har brukt mye tid på å rydde opp i gamle papirer, bøker og annet, og noe av dette ligger omkring føttene til Terje.

Jeg likte dette motivet, kanskje fordi jeg er blitt glad i den tenksomme Terje, men også fordi dette var et besøk som jeg vil huske, ikke minst fordi vi ble tatt godt imot, og fikk overnatte i rom og senger som bar på gammel kulturhistorie og erindring.

Dermed er høvdingen Terjes tenksomme positur så absolutt på plass!